Merforbruk, overforbruk, Costra-tall, statsbudsjettets føringer, ostehøvelskutt eller strukturelle endringer. Sirlige tallrekker legges fram som beskrivelse på en sannhet vi bare må finne oss i.
Fra kommuneadministrasjon fikk vi i Formannskapets budsjettkonferanse enda en invitasjon til en operasjon som skal berge vårt kommunebudsjett til å gå i balanse innen utgangen av 2020. Et «visittkort» som egentlig har vært en årviss foreteelse siden 1987, og som over tid har brakt oss dit vi er i dag, hvor alternativet ikke lenger er å skjære i velferd, men heller å «amputere».
Årsaken er, som alltid, at det ikke finnes penger til å berge menneskene og velferden. Dessuten har menneskene, det store flertallet av dem en god rygg til å bære velferds-kutt. Historien viser at det er rett og slett utrolig hva folk har funnet seg i. Tar du den så tar du den, i invitasjonen ligger forståelsen av at det fortsatt er et stykke igjen til du har nådd bunnen.
De herskendes tanker de herskende tanker, og vi mangler fortsatt noen runder med undertrykking før vi skjønner at vi kan makta over våre egne tanker og handlinger og ta makta i samfunnet.
Vi må lære en annen dressur enn det å danse etter politikere og byråkrater, som mekanisk underkaster seg de herskende tanker. Vi må bokstavelig talt knuse myter som herskende poltikk bygger sin basis på og vise at det finnes en annen virkelighet.
En av de tyngste mytene er at det ikke finnes penger. Denne sannheten er særlig levende i kommunal og fylkeskommunal virksomhet.
Ser vi utover i den store samfunnsmessige horisonten har vi 10.000 milliarder på bok, som så avgjort kan nyttes i denne situasjonen. Milliardene som er gitt i skattelette kan tas tilbake. Når stein Erik Hagen fikk 50 millioner i skattelette for å hegne om Orkla-konsernets arbeidsplasser i Norge kvitterte han ut dette med å legge ned ELLO og flytte produksjonen til Sverige. Skal vi sende et inkassovarsel på 50 millioner til milliardæren fra vår kommune for å få ryddet opp noen av våre budsjettproblemer. I skatteparadiser har norske milliardærer stukket unna sine formuer for å unngå å betale til fellesskapet. Beskyttet av skatteparadisenes lover og moralsk støtte fra den norske makteliten. Noen av dem strykes medhårs på en måte som overstiger grensen til det sømmelige.
Litt av et motstykke til lokalpolitikere, som får «fot- og håndjern», når de tråkker over bestemmelser i kommuneloven og vedtar et budsjett viser underskudd. Her er det ingen pardon, neste stopp er «Robek-lista».
I et bysamfunn som har dårlige tall på barnefattigdom og sosialhjelp, skal vi altså «amputere» velferd og forringe hverdagen til mange mennesker. Vi skal i realiteten tråkke på menneskeverdet til mange av kommunens innbyggere.
Vi er med i politisk arbeid for å berge menneskene, solidariteten og velferden, ikke børsen. Det er ikke vår oppgave å være et redskap for høyrepolitikk og bidra til å sementere forskjells-Norge.
Trimmer vi vår politikk og går i spann for å snu dette, er det fullt ut mulig. Noen av oss er med i politisk virksomhet for å gjennomføre det vi har satt oss fore, ikke for å trimmes til lydighet.
Skal vi komme ut av dette med selvrespekt må vi mobilisere mot det vanstyre vi nå opplever og skaffe penger til kommunebudsjettet.
Av: Stein Kristiansen,
Leder Rødt Kristiansund
