Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Ingrid Uthaug, høgskolelektor
Ytring
28 september 2020 12:55
Del på Facebook
Ingrid Uthaug, høgskolelektor. Foto: Privat
Ingrid Uthaug, høgskolelektor. Foto: Privat
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Svar til Slørdahl og Høie: Både Stig Slørdahl, direktør i Helse Midt-Norge, og Helseminister Bent Høie har kommentert innholdet i «Sykehus i Nordmøre og Romsdal 2020 – en samfunnsøkonomisk analyse av to sykehus kontra ett fellessykehus.» (Jensen, Ødegård, Uthaug 2020)

Stig Slørdahl sier i intervju med Romsdals Budstikke (rbnett.no 24.09.2020) at argumentene fremlagt i Bunadsgeriljaens analyse er kjente – og bestrider de derved ikke.

Bent Høie svarer på skriftlig spørsmål stilt av Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, at analysen «bygger på en del avvikende forutsetninger i forhold til det omfattende og tidkrevende utredningsarbeidet som ble gjort i forkant av beslutningen om ett felles sykehus i Nordmøre og Romsdal.»

Slørdahl kjenner da til at med større avstand til fødeavdeling så øker antall fødsler utenfor institusjon og at spedbarnsdødeligheten øker. De siste 20 årene er det også registrert økt blødningsfare hos mor under eller etter fødsel. Man trenger vel engentlig ikke å påpeke at disse to faktorene sammen utgjør en betydelig risikoøkning for fødende kvinner. Det er med bekymring jeg registrerer at denne risikoen er akseptert.

Økt pasientlekkasje

Analysen fremholder økt pasientlekkasje – og dermed også reduserte inntekter – som følge av et fellessykehus. Er det da slik at også Slørdahl og Helse Midt-Norge forventer at flere pasienter som i dag benytter sykehusene i Kristiansund og Molde i større grad vil velge andre sykehus enn SNR? Analysene som Helse Møre og Romsdal har fremlagt bygger på forventningen om at opptaksområdet til SNR forblir uendret, med unntak av Rindal og Sandøy. Ligger dette da under det som i Hovedfunksjonsprogrammet kalles «økt omstilling»? Kapasitetsbehovet for liggedøgn ved SNR er under denne posten redusert med 5508 liggedøgn uten at dette er nærmere forklart.

Slørdahl er da også klar over at det planlegges med et belegg på normalsenger på 93,2 %, selv om helseforetaket selv har oppgitt at dette bør være på 85 %. Kan Slørdahl forklare hvorfor en høyere beleggsprosent likevel aksepteres?

Hull i utredningsarbeidet

Til Bent Høie vil jeg si at analysen påpeker at det omfattende og tidkrevende utredningsarbeidet har noen hull – da spesielt med hensyn til utredning av 0-alternativet. Her kan nevnes: I det omfattende og tidkrevende utredningsarbeidet som Høie viser til kommer det frem at sykehus i begge byene vil gi kortest reisevei for både pasienter, ansatte og pårørende. Det fremkommer også at sykehuset i Kristiansund er i god teknisk stand og kan med små investeringsmidler oppnå en levetid på 30 år til – det er dermed ikke behov for nytt sykehusbygg for Nordmøre. At Romsdal trenger et oppgradert sykehus er det derimot ikke tvil om.

Tap av arbeidsplasser ikke tillagt betydning

Samfunnsøkonomiske vurderinger i de tidligere analysene anser ikke tap av arbeidsplasser der man mister sykehuset å ha betydning – noe analysen tilbakeviser. Selvfølgelig vil det sette spor å miste både den største kompetansearbeidsplassen og den største kvinnearbeidsplassen. De tidlige analysene bygde også på forutsetningen «en sammenslåing» av de to sykehusene. Vi vet nå at behandlingstilbudet blir smalere på grunn av funskjonsfordeling og at omstilling og effektivisering vil medføre behov for langt færre ansatte enn det de to sykehusene har tilsammen i dag. Fagmiljøet blir slik sett ikke større og mer robust som tidligere utredninger bygger på. Mitt inntrykk er at de omfattende og tidkrevende utredningene som har vært gjort bygger på forutsetningen om at «sykehusene SKAL slås sammen» og ikke – som utredninger bør bygge på - spørsmålet om «vil en sammenslåing av sykehusene gi befolkningen et bedre tilbud?». Ingen av de tidligere analysene viser til hvordan sammenslåing av sykehusene påvirker overlevelse eller behandlingsutkomme – dvs kvaliteten på tjenestene sett i et pasientperspektiv. Men det er kanskje dette Høie mener er de avvikende forutsetninger som ligger til grunn for vår analyse?

Er innholdet kvalitetssikret?

Høie nevner også at blant annet innholdet i sykehuset er kvalitetssikret. Det vi vet er at 5 fødestuer blir til tre. På SNR er det planlagt 3 barselsenger for fødende da en stor andel er planlagt overført til pasienthotell. I Hovedfunksjonsprogrammet nevnes det at «Som følge av en økning i behandlingstiltak (som igangsetting, vendinger, rihemming og observasjoner av ulike årsaker), er det behov for flere større behandlingsrom, som i nødsfall og ved aktivitetstopper også kan benyttes som fødestue.» (HFP 2016, revisjon 2 s. 63). Opplysninger fremkommet i det siste gjør at vi er usikre på hvor mange undersøkelsesrom det blir og hvor mange som kan gjøres om til fødestuer ved topper. Det har også fremkommet opplysninger om at pasienthotellrom kan få status som barselsrom, uten at det er klart hva dette innebærer.

Om tilbudet til barn

I det tidligere omfattende og tidkrevende utredningsarbeidet som Helseministeren refererer til er også tilbudet til barn vurdert – jeg siterer her fra vedlegg til analysen (Uthaug 2020): «I Idefaserapporten (HMR 2014) fremkommer det at samling av døgnfunksjoner og vaktordning skal vurderes lagt til Ålesund, mens det i Fellessykehuset skal vurderes 2-3 senger i fleksibelt sengeområde for barn med behov for seng, men som ikke har behov for innlegging eller overflytting til barneavdeling. I Hovedfunksjonsprogrammet (Ingdal 2016) gjentas dette, men det presiseres at «SNR skal ta imot barn og unge både til poliklinikk og dagbehandling, og for innleggelse av akutt sykdom og forverring av kronisk sykdom»

Etter at både tillitsvalgte fra Yngre legers forening i Kristiansund og Molde og Orkide og ROR uttyrkte bekymring for tilbudet planlagt for barnepasienter ble det av HMR nedsatt en prosjektgruppe som skulle utrede tilbudet for barn i SNR. Deres anbefaling var egen sengepost for barn med barnelege i vakt/hjemmevakt (Pediatrirapporten, Nordhov 2017). Konstituert klinikksjef for kvinner, barn og unge opplyste til Rbnett (februar 2020) at det blir åtte enerom for barn, i en egen del av en større sengepost i fellessjukehuset – dvs at anbefalingen fra utredningen ikke blir fulgt.

Kan fremdeles stilles spørsmål ved faktagrunnlaget

I  Tidens Krav 15. september 2020 refereres informasjon fra prosjektstyret i SNR om at SNR fortsatt er 203 millioner for dyrt. Det har allerede vært omfattende reduksjon i areal for å redusere byggekostnaden. Fra Idefaserapporten til Hovedfunksjonsprogrammet ble antall normalsenger blant annet redusert fra 160 til 146 – noe som resulterte i det økte belegget nevnt over. Slørdahl «har en forståelse av at prosjektstyret for SNR kommer ut med et kostnadsbilde som er innafor styringsrommet Helse Møre og Romsdal har.» Helseminister Høie kan virke som at han har en forståelse for at det tidligere omfattende og tidkrevende utredningsarbeidet fortsatt er gyldig. Faktum er at planene for det påtenkte fellessykehuset fortsatt ikke er ferdig og at det fortsatt kan stilles spørsmål ved faktagrunnlaget lagt til grunn.

Av: Ingrid Uthaug
Høgskolelektor

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 16 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDu tar feil igjen. I din referanse til tallet 1200 sier SVV: «Etter at ny E39 Ørskogfjellet- Vik er ferdig utbygd ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg har aldri snakka om 2050. Det er eit virvar i di boble.Prosentrekning kan eg.Kor unison stemninga er når pengene ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrTidligere har du vist til SVV sin Planbeskrivelse E39 Ørskogfjellet-Vik, og henvist til tallet 1200 som reduksjonen i trafikken ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøÅDT på Ørskogfjellet i vurderingsåret 2021 er ca. 4200 iflg. SVV. Av dette er ein andel på 1200 forventa å ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg registrerer at Naturvernforbundet fortsatt mener at siden trafikken på dagens E39 gjennom Skorgedalen blir redusert med 1200 ÅDT i ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse