Vi legger bak oss sju år siden den største maritime krisen på flere ti-år slo til og førte til negative følger for sjøfolk, deres familier, kommuner, landansatte, bedrifter i leverandørindustrien og rederier.

I disse sju årene har har det skjedd mye. Mange har måttet skifte jobb, noen har fått ny jobb, rederi har blitt lagt ned eller gjenoppstått og rederi har blitt slått sammen.

Det var nok oljeselskapene som kom best ut av krisen, hvis vi ser vekk fra alle de tusener oljeansatte som mistet jobben den første tiden av krisen. De begynte tidlig å tjene penger igjen mens det motsatte skjedde hos rederiene som aldri rakk å få rater til å hjelpe seg gjennom krisen. 

Ratene begynte riktignok å stige på slutten av oljekrisen, men så fikk vi koronaepidemien for ett år siden. Denne har vært hard for alle, inkludert den norske maritime klyngen. På ett år har sysselsettingen og verdiskapingen sunket med 10%

I begynnelsen av 2020 var utsiktene på det  lyseste for den maritime næringen siden 2014. Så kom korona og enda et nytt oljeprisfall som snudde alt.

Det siste året har sysselsettingen falt fra 88 000 ansatte til 82 500. Et fall på 6 %. I tillegg kommer permitterte maritime ansatte som i januar i år talte 4 100 permitterte. Legger vi de tallene sammen, så er vi oppe i 11% fall i sysselsettingen.

I verste fall kan vi i utgangen av 2022 se et sysselsettingsfall på 20% sammenlignet med 2019-nivå,  ifølge en ny rapport fra Menon om kriseåret 2019 gjengitt i Maritimt Forum 22.02.2021

De tallene jeg har gjengitt her viser alvoret for den maritime næringen. Bak disse tallene er det sjøfolk og ansatte på skipsverft.

Ingen vet utfallet av korona krisen ennå, men det gir grunn til håp når vi ser oljeprisen igjen har steget til samme nivå som før koronakrisen rammet en hel verden for ett år siden.

Men jeg er ikke like håpefull når det gjelder situasjonen for norske sjøfolk i fremtiden. Selv etter å ha vært gjennom to av de største krisene for landet siden 2. verdenskrig, må vi  fremdeles kjjempe for å få samme sikringer for jobben vår som ansatte på land.

Regjeringen og Norsk Olje og Gass klarte den 21. april i fjor på Stortinget med hjelp av FrP å stemme ned Sp, Ap og SV sitt forslag om å innføre Norske Lønns og Arbeidsvilkår  i norsk farvann og på norsk sokkel.

Frp gikk ut med løfte om at et nytt maritimt utvalg skulle settes ned og konklusjonen skulle komme på slutten av desember. Så ble det slutten av februar og nå er det slutten av mars.

Jeg sa i fra allerede i april i fjor at saken er utredet nok og vi trenger ikke flere utredninger, men kun handling.  Jeg sa jeg var sterkt uenig og at dette var ikke noen annet en trenering av hele saken og sjøfolkene ikke burde sette seg ned i utvalget. Dessverre så valgte forbundene å gjøre dette, Sjøoffiserforbundet var sågar meget positive. Sjømannsforbundet var ikke like positive men valgte likevel å stille i utvalget. Samme gjorde Maskinistforbundet og LO.

Nå risikerer vi å passere ett år uten at vi har fått noen konklusjon og som viser at treneringen av saken har vært vellykket.

Regjeringen og Frp har i denne saken gått på en kjempesmell, når det gjelder troverdighet for å beholde norske sjøfolk. 

Signalene om at vi, norske sjøfolk ,er en utrydningstruet yrkesgruppe er i høyeste grad reelle og det skuespillet vi når ser av regjeringen og Frp er usmakelig og uakseptabelt. Høyre har sågar sagt at billig arbeidskraft i luftfarten innenfor norske grenser er sosial dumping og er uakseptabelt. Men billige utenlandske sjøfolk er altså ikke det.

Det sier mye om partiets holdning til norske sjøfolk og at vi ikke betyr noe for norsk skipsfart. Det kan vi som sjøfartsnasjon ikke godta!