Landsmøtet til Arbeiderpartiet er over uten at hverken Helseforetaksmodellen falt eller at de presenterte en plan for å ivareta kvinner i fødsel som lider som følge av rasering av lokalsykehus. Rusreformen ble nedstemt og abortgrensen ble utvidet uten å si hvordan.
På årets landsmøte ble ikke sykehusstruktur nevnt og forslaget om å skrote Helseforetaksmodellen ble nedstemt. I Arbeiderpartiets partiprogram står det at de vil styrke fødetilbudet med blant annet økt bemanning. Men når lokale fødeavdelinger sentraliseres til større enheter går bemanningen betraktelig ned. Derimot vil AP styrke jordmorstyrte enheter. Men trass dette partiprogrammet står Helseforetaksmodellen støtt og vi spør: Vil flere fødeavdelingen bli lagt ned dersom Arbeiderpartiet kommer til makten?
Kamper om lokalsykehus
Ved forrige rød/ grønne regjering ble seks fødetilbud lagt ned, dette har fortsatt med dagens regjering. Det er bestemt via nasjonal helse og sykehusplan at mindre enheter skal samles i større fellessykehus. Østfold har gjennomgått denne forandring hvor flere lokalsykehus, blant annet Sarpsborg, Fredrikstad og Moss ble forent i ett stort, Kaldnes. Et sykehus hvor pasienter lå på gangen allerede ved åpninga. På Helgeland foregår det en konstant kamp for plassering av hovedsykehuset. I Finnmark står Alta uten akutt og sykehusene full av mangler. På Innlandet er folk utslitt av dragkampen om plassering av storsykehuset, mens de lokale tilbud nedskaleres. I Romsdal presser Helseforetaket igjennom nytt sykehusbygg langt fra folket på Nordmøre uten å ha innvilget nok penger til byggestart.
I 2020 bidro Arbeiderpartiet til en historisk begivenhet- å få gjennomført eggdonasjon for kvinner. Enda er ikke forskriftene klarlagt og på IVF avdelinga på Ullevål mangler det både ressurser og rom til å hjelpe dagens pasienter.
En god følgetjeneste kan ikke erstatte en fødeavdeling
Våre politikere kjemper for å få igjennom store endringer, som er lite verdt kun på papiret. Over en kaffekopp sa Støre i sin tale til landsmøtet at tryggheten til kvinner i distriktene skal ivaretas med økt beredskap og bedre følgetjeneste. Mange politikere kjenner ikke til realiteten i distriktene. Det er bedre å rekke frem enn å reise langt. Helikopter kan ikke alltid lande da været ofte er for dårlig. Og nå er de også for store og ingen husker Babcock lengre og alle har glemt at man bygger ned ambulansetjenesten. Det preller av som vann på gåsa. Når vi legger frem antall transportfødsler og forskning som viser at risikoen øker ved reisevei over 60 minutter, endrer ikke det noe. Fødeavdelinger skal likevel legges ned! Og vi gjentar: En god følgetjeneste kan ikke erstatte en fødeavdeling.
Retten til følgetjeneste beregnes ut fra kommunesenteret og ikke bostedsadresse. Kommunesammenslåing har gjort dette bildet ennå skjevere. Konsekvensen er utrygge fødende og ikke likeverdige helsetjenester for folk i distriktene.
Hva kan vi forvente av en ny rød/grønn regjering?
Dersom Arbeiderpartiet får mest innflytelse på helsepolitikken vil så mange som fire fødeavdelinger legges ned: Gjøvik, Elverum, mest sannsynlig Lillehammer og Kristiansund. Jordmorstyrte fødestuer som Ap vil styrke, er avhengig av å ha kort vei til en fødeavdeling, så de går også en usikker tid i møte. Men med en holdning om at bedre beredskap veier opp mot et fødetilbud er kvinnene i distriktene i fremtiden mer eller mindre overlatt til seg selv.
Når vi formidler konsekvensene til våre folkevalgte er det mange som ikke kan tro på at kvinner må ta seg til neste fødeavdeling på egen hånd, dersom den hun kommer til ikke har kapasitet. Ei heller at kvinner stues sammen med andre syke i taxi og sendt over fjellet i snøstorm. Men slik er det å være aktivist. Anslag om dødsfall og skader, selv om det er forankret i forsking, avvises som skremselspropaganda. De samme tallene snudd på hodet og presentert fra helseforetaket, kan stenge en avdeling på dagen. Som i Kongsberg i 2012. Fødeavdelingen ble stengt etter ett dødsfall. At tre babyer døde på Drammen sykehus i det tidsrommet Kongsberg var stengt sies det ingenting om. Vi som samfunn vet heller ikke konsekvensene av nedlagte fødeavdelinger fordi det forskers ikke på sammenhenger. Eller de dysses ned. Og kvinner som blir skadelidende sier sjelden noe. Dette har jo kvinner måttet tåle i hele menneskets historie. Har vi blitt sartere nå, spør mange litt vel retorisk. Fremskritt i legevitenskapen og ny kunnskap skal visst ikke kommet kvinner til gode.
I VG i helgen kunne man lese om Ann Siril Nordstrand som saksøker staten for manglende fødselsomsorg, etter at hun fødte sin første tvilling alene på badegulvet inne på en stor fødeklinikk. Hun vant. Nå venter hun på hvorvidt staten vil anke.
Arbeiderpartiet gjør en alvorlig feilvurdering når de tror at det vil bli bedre rekruttering og kvaliteten ved å slå sammen sykehus.
Vi kommer til å bidra til å sette føde og barsel på dagsorden i god tid før valget. Vi må vite hvem vi skal stemme på for å få beholde våre fødeavdelinger.
