Det har vært gjennomført tidenes kommune sammenslåing i Norge, Statsminister Erna Solberg (H) og daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) gikk i bresjen for en storstilt effektivisering av Kommune-Norge. Store ord og lovnader om en bedre og et mer kostnads effektiv kommune-Norge ble lovet.

Hva har skjedd? Hele sju av ti kommuner har vurdert, planlagt eller gjennomført kutt i kommunale tjenester i sine budsjett. Ikke noe nytt i dette, men sett i lys av lovnader?

For Ålesund kommune ser vi et underskudd på 149 millioner i 2020, må betales tilbake innen 2022, en kommune som er i en ekstremt presset økonomisk situasjon. Nedleggelser av barnehager. Kutt i helse og omsorg og skoler. Generelt et strammere budsjett.

Var det dette Erna Solberg mente med effektivisering?

Når det er sagt, varsellampene har lyst lenge for Ålesund kommunes stab som har gjort slett arbeid med å ha kontroll på den økonomiske situasjonen. Hvem har skylda? Her retter politikerne i Ålesund skytset mot staben. Tilbake til 2019 ser vi en mangelfull økonomisk styring, så kan man spørre seg hvorfor de økonomiske rapportene mangler? Enda verre, hvorfor har ikke de som er valgt til å styre kommunen reagert?

Gjennomsnittslønnen i Norge er for kvinner 382000 og for menn 550300, da tar det seg dårlig ut at 13 av 15 av ledere i Ålesund Kommune hever millionlønn, kommunedirektør med 1,5 millioner i årslønn dette er snaue 180 000 ifra Statsministeren, mer enn en Statsråd.

Når det gjelder ukultur i kommune Norge så er det leder lønninger som er på fullstendig villspor i forhold til moderasjon. 55 eks-rådmenn som begynte i ny jobb i lavere stilling etter kommunesammenslåingen, fortsatt har 40 av dem mer enn Stortingspolitikere i inntekt. Her er det noe fundamentalt galt. Politikerlønnen på tinget er for tiden 989.997 kroner per år.

31 av de tidligere Kommunedirektørene tjener også mer enn den gjennomsnittlige Kommunedirektør gjorde i fjor, nemlig 1.072.200 kroner. Administrasjonen av en kommune medfører store utfordringer, investeringer vil ofte være av så stor økonomisk belastning at man må skaffe friske midler. Dette er dog investeringer og vil bli dekket inn gjennom økte avgifter. Slike skjevhet i lønnsnivået i kommuner i dag rettferdiggjør ikke på noen måte millionunderskudd i kommunene, en ukultur.

Vi kan ikke ha en ledelse i kommune Norge som skummer fløten, men samtidig ikke klarer å styre kommunens økonomi, som de blant annet er ansatt for å gjøre. I privat sektor hadde de måtte funnet seg ny jobb og dette ganske raskt. Vi kan ikke la det offentlige bli så stort pengesluk at kommunen driver med underskudd år etter år. Når kommunene må kutte i tilbudet, er det nettopp disse overbetalte ledere, som må gjøre det. Enda verre de overlater faktisk bestemmelsen til de valgte til å avgjøre. Gjentatte ganger ser vi at det er de svakeste dette går ut over.

Det er lovpålagte tjenester som er hovedprioriteringen til kommunen. De som er valgt til å styre kommunen kan vi ikke kaste før i 2023, men kanskje de kan unngå dette ved å ta grep i dag. Dagens Situasjon i Ålesund vil ikke bli nevneverdig bedre av at man reduserer lønningene til de som hever millionlønninger. Men det gir signaler til skattebetalerne at man faktisk gjør noe. Konsulentbruken må ned på et minimum.

Mange av disse faktorene ser vi er et resultat av kommunesammenslåingen. En kommune sammenslåing som ikke har hatt de økonomiske gevinstene som var forespeilet, heller tvert imot. 2020 ble et spesielt år med en dyr pandemi, men vi kan ikke legge all skyld på denne.

Lederstrukturen i kommunen må endres slik at vi får redusert lønnskostnadene, Med de summene som brukes på konsulenter så kunne nok kommunen opprettholdt mer av de tilbudene man legger ned på grunn av den økonomiske situasjonen. Privat sektor, sivilsamfunnet og næringslivets betydning for velstanden og demokratiet vårt blir ofte undervurdert, fordi vi er så opptatt av hva offentlig sektor kan og bør gjøre for oss. Men offentlig og privat sektor er gjensidig avhengig av hverandre.

Alt i alt er det derfor et poeng at ikke offentlig sektor blir for stor og dominerende, og at det er en balanse mellom offentlig og privat sektor.

Industri- og Næringspartiet (INP) ønsker å overføre alle helse- og omsorgstjenester og eldrepleie til Fylkeskommunes ansvarsområdet. Formålet er å ha en statlig kontroll på at hver enkelt kommune innehar nødvendige ressurser og tilgjengelige akuttplasser. Dagens helseforetak skal revurderes. Det er viktig for landets innbyggere at man opprettholder lokale- og distriksakuttmottak, slik at trygghetsfølelse vedvarer uavhengig av geografisk plassering.

Møre og Romsdal INP vil jobbe for at Industri og Næringspartiet (INP) sin distriktspolitikk skal bidra til at vi snur sentraliseringspolitikken, som har blåst over landet for lenge.
Vi trenger nye koster i politikken.

Av