Det er opplest og vedtatt at vindmøller er den nødvendige løsningen på overgangen til det grønne skiftet.

Nesten hele haugen av miljøorganisasjoner og grønne partier satser nå på vindkraft både til lands og til vanns. Miljøbevegelsens grand old man, Fredric Hauge i Bellona, går ut på banen og formaner oss til å tåle tap av natur i miljøets tjeneste.

Vi vil jo gjerne tro at de anbefalinger miljøbevegelsen gir oss er godt og vitenskapelig fundert og at de har satt seg inn i sakene?

Ja bare det var så enkelt, bare vi kunne stole på de som vil redde verden med gode hensikter og bort med CO₂. Snuoperasjonen markedsføres som «grønn vekst» «grønne jobber» «bærekraftige løsninger» «fornybar energi» Vi har, gjennom FNs naturpanel, solid dokumentasjon på at tap av natur er like ødeleggende for livet på jorda som klimakrisa og at «grønn vekst» er like skadelig som «fossil vekst».

Dersom vi ikke vet hva vi gjør så risikerer vi å helle barnet ut med badevannet for å bruke en gammel metafor.

Så, hvor ren er vindkrafta?

Joda, vinden blåser, rotorbladene roterer og produserer «ren strøm» men de produserer også et avkast fra rotorbladene som kalles bisfenol A. Det er dessverre ingen god investering i miljøet.

En EU-domstol har allerede slått fast at bisfenol A er et svært urovekkende stoff.

Det er en såkalt hormonhermer, dvs det er hormonforstyrrende og skader bl.a. vår reproduksjon. Det karakteriseres som Substance of very high concern og finnes i alt fra kassalappene du får på supermarkedene – og i de epoxybelagte rotorbladene til vindmøllene. Det første er lett å unngå, du takker bare nei til kvitteringen. Det som kommer fra rotorbladene vil gå inn i næringskjeden og påvirke de fleste organismer, særlig oss som troner øverst på den.

Hvor ble det av føre-var-prinsippet?

Og hvor finner vi risikovurderingene av dette urovekkende stoffet knyttet til vindmølle-parkene . Ingen steder, det er et problem man har valgt å overse i miljøets navn.

NVE sier de ikke har informasjon om hva slags partikler vindturbinene avgir, hvordan de sprer seg eller hvilken helse og miljømessige kostnader dette har

Min befatning med stoffet fikk jeg gjennom kjemikalieregelverket REAC (Registration, Evaluation, Autorisation and Restriction of Chemicals) som det videregående skoleverket er forpliktet på. På bakgrunn av dette la vi om det tradisjonelle frisørfaget med alle sine syntetiske stoffer til såkalt grønn frisør. Vi faset ut de stoffene som inneholdt bisfenol A og en rekke parabener som hører til hormonhermerne og gir en rekke andre plager f.eks. eksem og allergi.

Vi tok det ansvaret det var å bryte med det innarbeidde frisørfaget for å beskytte elever og ansatte og bransjen mot skadelig påvirkning. Vi foretok et «stoffskifte» for å si det slik, men dette var jo bare en dråpe i havet i forhold til det som nå spres over oss alle i miljøets navn.

Alarmen fra fagfolkene og WHO

Vi er alle i daglig kontakt med stoffer som kan gi brystkreft, prostatakreft, infertilitet og fosterskader. Kjemikaliene finnes i de fleste hjem og kan gi store helseskader. Dette er det WHO som slår fast. Den globale helseorganisasjonen advarer mot hormonforstyrrende stoffer som finnes i leker, bankkort, dashbordet i bilen og i gulv laget av PVC. I plast, lakk og lim, solbriller, CD-cover, matemballasje og bestikk. Vindmøllevingene har de åpenbart glemt?

Ny forskning som WHO viser til sier at disse stoffene kan forstyrre hormonene i skjoldbruskkjertelen med resultatet hjerneskade, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og autisme, brystkreft, prostatakreft og hjerteproblemer. Det er bare i tåteflasker at stoffet er forbudt i Norge. Frankrike har forbudt bisfenol A i all matemballasje og Forbrukerrådet ønsker det samme i Norge.

Vindkraftmotstanden i Norge

Vindkraftmotstandere i Norge, organisasjonene Motvind og Miljøvernforbundet har tatt opp dette problemet knyttet til vindkrafta men det ser ut til at når dette produktet spres i fast form, ikke i flytende, så fanges det ikke opp av regelverket og betraktes som ufarlig.

Slik er det ikke dessverre. De nanopartiklene som epoxybelegget på rotorvingene etter hvert brytes ned til, går inn i vårt tarmsystem som små trojanske hester og vil gjøre mer skade enn om dette ble brutt ned i flytende form i miljøet.

Det er ganske utrolig at dette problemet ikke er tatt på alvor, men får lov til å fortsette i økende tempo med vindkraftutbyggingen. Dette er ikke noe nytt under himmelen. Når markedskreftene og kapitalinteressene er sterke nok så overser man glatt selv tikkende miljøbomber.

Haramsøya vil få disse problemene tett på.

Beate Amalie Kjerstad og Randi Kjærstad Hagerup hadde et innlegg i miljømagasinet Harvest nå i vår. De viser til at i Tyskland har hver tredje 12-åring dårlig tannemalje, noe som kobles til bisfenol A. I vindkraftlandet Danmark har menn en infertilitetsrate på opptil 20 %, mye høyere enn svenske menn. Man vet ikke årsaken men dette kobles til utviklingen av testiklene på fosterstadiet og at årsaken kan være hormonforstyrrende stoffer. Forskningen må intensiveres og disse stoffene må forbys sies det. Vi vet vi ikke nok om dette stoffet og hvordan det vil prege livene våre når dette går inn i naturen, i drikkevannskildene våre og i det aller største matfatet vårt, havet. Dette vil være partikler på mikro og nanonivå og vil være umulig å samle opp. Men det samles jo opp gjennom næringskjeden.

Her ser vi noe av resultatet av såkalt ren vindkraft og sirkulærøkonomi. Rotorbladene er ikke mulig å gjenbruke og må begraves i ørkenområder. Bildet viser Regional Landfill i byen Casper, Wyoming, USA. Foto: Google Maps

Hvor går veien videre i energiomstillingen?

Det er noe år siden jeg syklet i Rhondalen i nærheten av Cadarache og så et skilt med navnet ITER. Det betyr «veien» på latin, men ellers står det for International Thermonuclear Experimental Reactor. Enkelt sagt bygger man her en såkalt Tokamakreaktor som skal framstille solenergi eller fisjonsenergi ved å smelte sammen to hydrogenisotoper i en smultringformet akselerator. Plasmaet som da oppstår må holdes på plass av svære magnetkrefter som krever superledere som kjøles ned til det absolutte nullpunkt – 270 Co samtidig som det kreves 200 millioner grader for å tenne fusjonsprosessen. Råstoffene til dette har vi nok av på jorda og restproduktet av prosessen er Helium og svært lite radioaktivt avfall med kort halveringstid. Men vi snakker altså om ytterpunktene i en meget krevende og avansert teknologi. Det har vært sagt en god stund nå at fisjonsenergi alltid vil ligge 30 år fram i tid.

EU har en tidshorisont på rundt 2050 for å få en kommersiell reaktor opp og gå men det eksperimenteres nå med andre reaktortyper rundt om i verden som man forventer vil være oppe og gå rundt 2035. Jeg er såpass teknologioptimist at jeg tror dette er den mest lovende, ufarlige og miljøvennlige energiform som vil ta over og gjøre vindkrafta umoderne innen dens levetid. Min mest alvorlige motforestilling mot denne rene overfloden av energi er to ting:

1. Vi som vannkraftnasjon vil ikke lenger ha noe konkurransefortrinn for kraftkrevende industri.
2. En ubegrenset tilgang på energi vil belaste alle andre råstoffkilder på jorda som det allerede er for lite av.

Hva gjør vi mens vi venter?

Vannkraftlandet Norge har selvsagt ikke bruk for vindkrafta. Den har bare blitt løsningen fordi man har puttet så mye subsidier inn i den at den tiltrekker seg kapital fra spekulanter og skatteparadiser. Estimatene fra SINTEF og NVE går ut på at man kan frigjøre/skape ny energi på mellom 60 – 90 TWh. Det går på alt fra klimabygg og isolering av eldre bygningsmasse til solfangeranlegg, oppgradering av vannkraft, varmepumper og effektivisering av industrien. Andre beregninger går ut på at det er mulig å halvere energiforbruket i Norge og samtidig opprettholde samme velferdsnivå. Dessverre har vindkrafta fått en helt urimelig forkjørsrett i energiforsyningen som ikke står i stil med beslag av natur og at den selvsagt er langt fra ren. Vindkraftanlegg på land i Norge krever i dag mer areal enn industri, byer og tettsteder til sammen. Troen på vindkraft som den ultimate løsning er dessverre basert på manglende kunnskap.

Ut fra disse vurderingene har Rødt sagt nei til vindkraft på land, i fjæra og i havet.