Den 27.09.21 sendte jeg følgende brev til samferdselsministeren. I motsetning til tidligere offentliggjør jeg denne gang brevet.

Avsløringer om grovt juks i aksesaken i Møre og Romsdal

Jeg viser til mine varsler om juks med kostnadstall og løsninger i saken som gjelder fergefri kryssing av Romsdalsfjorden som ledd i Fergefri E39, sendt departementet 03.02.20, 11.02.20 og 23.02.20, samt min rapport av 07.04.21: «Fergefri kryssing av Romsdalsfjorden». Dette jukset har nå journalist Arild Myhre i avisen Tidens Krav skaffet bevis for, og mer til, ved gjennomgang av ca 500 e-poster han har fått tilsendt fra Statens vegvesen. Dette har vært omtalt i pressen i Møre og Romsdal, og har medført en forventning om en grundig gjennomgang av det materialet som dannet grunnlaget for Statens vegvesens konklusjoner i deres rapport av desember 2019 om å skrote Romsdalsaksen. Eksempelvis har fylkesutvalget bedt samferdselsministeren om å ta stilling til denne saken. Det har resultert i at samferdselsministeren har bedt Statens vegvesen om å foreta en rask tilleggsutredning av en undersjøisk trasé forbi Veøya, som de ikke gjorde tross en anbefaling om dette fra avd. Vest. En løsning som ville løst det angivelige problemet med Veøya, som vegvesenet la avgjørende vekt på i sin avvisning av Romsdalsaksen, i tillegg til at signalene fra avd. Vest også tyder på at en slik løsning ville blitt vesentlig rimeligere enn den valgte løsningen for Romsdalsaksen.

Hovedgrunnen til at jeg finner det påkrevd å skrive nok et brev til deg, samferdselsminister, er at de foreløpige signalene fra deg tyder på at du isolerer spørsmålet om Veøya fra det øvrige påpekte jukset som jeg har påpekt, og som journalist Myhre nå har skaffet bevis for.

Dette gjelder, som påpekt av meg ved e-poster til departementet i 2020 og nevnte rapport av 07.04.21, bl.a. et urettmessig påslag på Romsdalsaksens kostnader på 3 mrd (jeg hadde tilgang til opplysninger om 2 mrd for en delstrekning) for traséen Hjelvika-Ørskogfjellet. Det er merutgiftene som de to aksealternativene medfører som skal regnes i kostnadssammenligningene mellom Møreaksen og Romsdalsaksen. I og med at dette veistykket inngår i E136 «Eksportvegen», som må utbedres uavhengig av akse, så blir det feil å regne disse 3 mrd til Romsdalsaksens kostnader. Dette er uavhengig av hvilken vei som blir bygget/utbedret først og sist, men til alt overmål blir jo E136 utbedret lenge før E39 Romsdalsaksen eventuelt blir bygget. Og det vil uansett ikke koste i nærheten av 3 mrd å utbedre dette veistykket ut over den standarden som en utbedret E136 ville medført dersom en, mot formodning, kom til at en utbedret E136 ikke ville vært tilstrekkelig også til E39. Det kan også nevnes at dette veistykket inngår i den traséen som Møre og Romsdal fylkesting har fått medhold i skal ha førsteprioritet av veitiltak i Møre og Romsdal. Dette er selvsagt uten hensyn til om Møreaksen eller Romsdalsaksen bygges.

Et annet eksempel på kostnadstall som må revurderes er kostnadene ved ny vei mellom den undersjøiske tunnelen ved Vik og Tresfjordbrua, som er påkrevd pga forventet betydelig økt trafikk i retning Åndalsnes/E6 som følge av Møreaksen. En slik ny vei vil være kortere og mer tjenlig enn dagens vei, og vil skåne beboerne langs denne veien for trafikk, som de har blitt lovet. Vegvesenet har ikke tatt med kostnader for denne strekningen i de 6-14 mrd som de hevder Romsdalsaksen vil bli dyrere enn Møreaksen. (14 mrd var i forhold til en nå forlatt trasé som de fleste anså som en urealistisk ren provokasjon for å blåse opp kostnadstallene for Romsdalsaksen, så de aktuelle sammenligningstallene er nå 6 mrd. etter at dette alternativet er forlatt.) Vegvesenet anslo en kostnad løselig til 1 mrd for Vik - Tresfjordbrua.

Et tredje eksempel på kostnadstall som må revurderes og beregnes på en seriøs måte er utbedring eller ny vei fra Molde (Fuglset) til Årø og videre til et kryssingspunkt for de to aksealternativene ved Lønset. Vegvesenet har ikke tatt med dette veistykket i kostnadssammenligningen mellom Møreaksen og Romsdalsaksen fordi de regner kostnadene som like ved begge alternativene. Dette er det uenighet om, for å si det mildt. Det er her nok å nevne at Møreaksen vil medføre betydelig gjennomgangstrafikk på nevnte veistrekning, mens Romsdalsaksen leder mesteparten av gjennomgangstrafikken utenom denne strekningen, særlig på strekningen Fuglset - Årø. Dette burde gjøre det nødvendig å inkludere også denne strekningen i sammenligningsgrunnlaget for de to aksealternativene på en seriøs måte.

Det er mange flere slike eksempler på at det er nødvendig å foreta en ny helhetlig vurdering av sammenligningen av kostnadene og løsningene ved Møreaksen og Romsdalsaksen. Dette er allment kjent blant befolkningen i Møre og Romsdal, i tillegg til hendelser som stiller store spørsmål ved vegvesenets og sentrale Møreaksentilhengeres opptreden og mistanke om sammenfallende forutinntatte holdninger for Møreaksen.

Det er ikke uten grunn at samtlige spørreundersøkelser som har blitt foretatt viser at et stort flertall i Møre og Romsdal foretrekker Romsdalsaksen foran Møreaksen og fortsatt fergedrift, sist en omfattende undersøkelse blant 3000 av fylkets innbyggere i samtlige kommuner, utført av Norstat. Den viste at nesten dobbelt så mange foretrekker Romsdalsaksen framfor Møreaksen og fortsatt ferge. Andre undersøkelser har vist et enda større forholdstall for overflatebaserte Romsdalsaksen i forhold til tunnelbaserte Møreaksen.

Det er bare en akseptabel løsning på denne situasjonen: Samferdselsministeren må ta ansvar for at alle påviste feilaktige og udokumenterte prissettinger og løsninger blir undersøkt, og at en ny utredning blir utført av Nye Veier AS på strekningen Ørskogfjellet - Lønset/Hjelset i Møreaksens og Romsdalsaksens traséer.

Grunnen til denne henvendelsen er at jeg ønsker å påpeke den grove feilen som tydeligvis er i ferd med å skje ved at feilen ved at en undersjøisk trasé forbi Veøya ikke ble utredet synes å bli separert fra de andre feilene i noe som kan synes å være en skinnmanøver for å unndra de andre grove feilene. Å foreta kun en vurdering av en av flere påviste feil rettferdiggjør ikke Statens vegvesens grove feil i rapporten av desember 2019, og bidrar ikke tilstrekkelig til å legitimere denne. Dette er opplagt for befolkningen i Møre og Romsdal. Men er det opplagt for deg, samferdselsminister Knut Arild Hareide?