Av Finn Arne Follestad, fylkesleder Industri og Næringspartiet 

1. oktober åpnet til nå den siste elektriske kabelen for eksport av strøm. INDUSTRI- og NÆRINGSPARTIET (INP) er oppriktig bekymret for norske arbeidsplasser i kraftkrevende industri.

Ved stiftelsen av INP den 29.2.2020 var vi bekymret for den utbyggingen av kabler til utlandet, den raseringen av norsk natur dette medfører, i form av vindturbiner. Ikke minst var vi bekymret over de utsiktene vi så med tanke på strømprisen for husholdningene. For ikke å glemme konkurransevilkårene for norsk industri - et konkurransefortrinn som har vært billig kraft. Ja, den kraftkrevende industrien har avtaler som sikrer billig kraft, gjerne egne kraftverk.

I slutten av september kunne man lese at Elkem er bekymret for kraftprisen. En bedrift som har et årlig forbruk på nesten 4TWh av landets årlige forbruk på 135TWH.

I dette konstruerte grønne skiftet som landet er inne i må vi evne å endre det økonomiske bildet. I dag er Norge en råvareeksportør. Skal nasjonen evne å gjennomføre det grønne skiftet som EU pålegger oss, må vi evne å produsere mer hjemme.

Vi kan ikke fortsette å sende konkurransefortrinnet ut av landet gjennom undersjøiske kabler. Vi må evne å se konsekvensene av de vedtakene som fattes.

Norge er et høykost land, med det lønnsnivået vi har, vi har dette fordi våre råvarer er ettertraktet, ikke minst har den kraftkrevende industrien hatt tilgang til fornybar kraft. Hvorfor skal vi gi konkurrentene i Europa billigere kraft og på den måten og gi dem muligheten til å senke prisene, gjerne for et produkt med et større fotavtrykk enn norske produkter. Ser man på Aluminium produsert i Norge, slipper de ut ca. 3 kg klimagasser pr. kg aluminium, og ser man på verdens største produsent Kina, er utslippet syv ganger så høyt. Er dette en styrt avvikling av industrien? Man kan lure.

INP er opptatt av å legge til rette for norsk industri, både den etablerte og ny. Vi må legge til rette for en videreproduksjon i Norge. Vi vet alle at olje- og gassforekomstene våre ikke varer evig, selv om Norge skal være det siste landet som stenger kranene. Men vi må bruke tiden til å endre norsk økonomi fra råvareksportør til produsent. På den måten kan vi sikre et videre norsk industrieventyr i distriktene.

Møre og Romsdal INP er bevisst at fylket er et stort industrifylke og skal fortsette å jobbe mot stabile, langsiktige rammevilkår for Industrien, både på land og til havs.

Det er mange som påpeker: et industriparti som vil ut av EØS? Siden EØS-avtalen gjorde sitt inntog i 1994 har vi vi gradvis avgitt mer og mer makt over landet vårt til EU. For ikke å glemme at Statsminister Erna Solberg den 8. juni 2015 signerte felles energiavtale med Europa der hun samtidig samtykket til at hun ikke kunne nekte overføring selv om det gikk på bekostning av den norske befolkning. Ja, avtalen gir oss tilgang til det indre marked. Men eksport og importen reguleres av 29 handelsavtaler som er uavhengig av EØS-avtalen. Men slik vi opplever det slo Stortinget inn den siste spikeren i kista for norsk industri da man sa ja til EUs tredje energipakke og ACER.

Det første det nye Stortinget må gjøre er å gjøre tiltak for å sikre en strømpris som befolkningen har råd til gjennom vinteren. Hadde man evnet å se konsekvenser før …

FOR Å SIKRE LANSIKTIGE, STABILE RAMMEVILKÅR FOR NORSK INDUSTRI MÅ VI UT AV DET FELLES EUROPEISKE KRAFTMARKEDET. Vi kan ikke fortsette å være Europas grønne batteri, og samtidig forvente at vi kan ha landbasert verdiskapning.

Skal Norge evne å gjennomføre den symbolpolitikken som det grønne skiftet er, må vi «kutte» eksportkablene, slik at vi beholder konkurasefortrinnet, og slik at vi kan evne å legge forholdene til rette for videre produksjon i Norge.

Industri- og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti. Vi ønsker å legge til rette for langsiktige, stabile rammevilkår for industrien. Partiet ønsker også å legge til rette for økt videreforedling i Norge.

Møre og Romsdal INP mener: Gjennom stortilt utbygging av vannkraft gjennom 60- og 70-tallet og gjennom stor vilje til innovasjon av dyktige medarbeidere har Norge en av verdens reneste tungindustri. La oss legge til rette for videre drift og utvikling, ikke avvikling. Norge har gjennomført sitt grønne skifte, på 60- og 70-tallet, hvorfor skal vi følge EU i det som for Norge blir en kostbar symbolpolitikk.