Det er elleve år siden administrerende direktør Gunnar Bovim la frem sin innstilling til vedtak i styret i Helse Midt-Norge, der han innstilte på en fortsatt to-sykehusløsning med fødeavdeling og akuttkirurgi kun i Molde. Til grunn for innstillingen lå statsrådens bestilling fra mars 2010:
- Alternativ 0: Fortsatt drift i Molde sjukehus på Lundavang, på den psykiatriske avdelingen på Hjelset og sykehuset i Kristiansund.
- Alternativ 1: to-sykehusmodell med nybygg på Øvre Eikrem i Molde kommune.
- Alternativ 2: en-sykehusmodell i Nordmøre og Romsdal, der lokaliseringen avgjøres senere.
I forslaget til vedtak fremgår det at to-sykehusmodell med nybygg på Øvre Eikrem i Molde kommune forutsetter en funksjonsfordeling med fødeavdeling og akuttkirurgi kun i Molde. Dette var den løsningen som direktøren innstilte på. Den eneste løsningen som ville skapt fred og ro i befolkningen i hele opptaksområdet, nullalternativet med fortsatt drift ved alle lokasjoner, ble derimot ikke anbefalt. En annen løsning som kunne gitt ro og fred, to-sykehusløsning uten funksjonsfordeling, ble heller ikke anbefalt.
Vedtaket i helseforetakene førte til at daværende statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen ga styret i Helse Midt-Norge følgende tilbakemelding:
«Parallelt med det arbeidet som pågår med nytt sykehus vil jeg be styret om å vurdere alternative måter å organisere sykehusene i Møre og Romsdal på slik at man ser de ulike sykehusene i fylket mer i sammenheng. Det er naturlig å avvente denne vurderingen før en tar stilling til byggeløsning og større endringer i akutt- og fødetilbud. Helse Midt-Norge må raskt sørge for nødvendig oppgradering av eksisterende bygg til foretaket har økonomi til å bygge nytt.»
Det var denne tilbakemeldingen som i Kristiansund ble tolket som at føde og akutt i Kristiansund var reddet, og som i Molde ble tolket som at det ikke ville bli bygget nytt sykehus i Molde. Selv om det fortsatt er enkelte som hardnakket påstår noe annet, fremgår det klart og tydelig i all kommunikasjon fra direktør Gunnar Bovim, at nytt sykehus i Molde forutsatte at føde og akuttkirurgi i Kristiansund skulle bli nedlagt.
Men det er nettopp fødeavdeling og akuttkirurgi som definerer befolkningens behov for trygghet. Det er nærhet til et lokalsykehus med fødeavdeling og akuttkirurgi som gir befolkningen likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten, som det heter i spesialisthelsetjenesteloven.
Det er derfor gledelig at regjeringen nå «foreslår [...] 25 millioner kroner for å kunne gjenåpne og opprettholde et godt fødetilbud i Nordmøre og Romsdal ved sykehuset i Kristiansund», som helseminister Ingvild Kjerkol selv kunne melde på sin egen facebook-side søndag.
Etter tiår med usikkerhet er det ikke til å undres over at befolkningen på Ytre Nordmøre er litt skeptiske til å skåle i champagne. Selv etter at fødeavdeling i Kristiansund ble nevnt i regjeringserklæringen, er vi mange som har stilt spørsmål ved hva som vil skje med fødeavdelingen etter 2025, når det såkalte «fellessykehuset» i Molde er ferdig.
Det er derfor gledelig at vår nye helseminister uttrykker seg så klart som hun gjør når hun nå sier at hun vil «opprettholde et godt fødetilbud i Nordmøre og Romsdal ved sykehuset i Kristiansund» uten at utsagnet inneholder en tidsbegrensning. Jeg regner med at helseforetakene også registrerer dette, og at tar innover seg det tydelige signalet fra statsråden i den videre planleggingen.
