Kutt eksporten av strøm.

20. januar skal det være markeringer, Industriaksjonen står som arrangør, blant annet utenfor Stortinget. På grunn av høye strømpriser.

Strømprisene kjenner vi på alle sammen, at de har skutt i været. Som et skikkelig skudd for baugen, ble samfunnet stengt ned og mange fikk et nytt permitteringsvarsel. Som ikke gjør situasjonen bedre, selv om Stortinget kom med tiltak som skal minske problemene. Uten at jeg skal gå nærmere inn på dette.

Den 30.12 21 kunne Finansavisa opplyse om at Norsk Hydro sine aksjer falt med 1,4% på grunn av denne informasjonen:

«Styret i Norsk Hydros majoritetseide primæraluminiumsverk i Slovakia, Slovalco, har besluttet ytterligere begrensninger i produksjonen ved selskapets anlegg.

Vedtaket vil ta produksjonen ned til rundt 60 prosent av kapasiteten og kommer som svar på svært høye strømpriser, som ikke viser tegn til bedring på kort sikt, opplyses det.

Tidligere ble det besluttet å redusere produksjonen til 80 prosent av kapasiteten innen 31. desember. Produksjonen på 60 prosent av kapasiteten vil starte i slutten av 2022. Den ytterligere reduksjonen tilsvarer en årlig reduksjon på 35.000 tonn produksjon.»

Det er ikke så farlig tenker du dette berører ikke oss? ELLER?

Den viser med tydelighet den galskapen som skjer. I Norge har vi alle forutsetninger for å kunne ha billig strøm.

Møre og Romsdal INP har i flere leserinnlegg tatt til orde for at den storstilte eksporten vi har av billig fornybar energi ikke bare får konsekvenser i form av høye strømpriser for husholdningen. Vi rett å slett eksporterer det største konkurransefortrinnet vi har. Slik at spørsmålet er ikke om, men når tilsvarende skjer i Norge.

Med strømpriser som mangler sidestykke i norsk historie, husholdninger sparer strøm der de kan, hvordan dette vil slå ut om Hydro skulle redusere driften i Sunndal? En hjørnestensbedrift som slike verk ofte er i et lokalsamfunn som Sunndalsøra.

Vi må få slutt på navlebeskuende byråkrater, politikere og klimafanatikere som ikke evner å se hvordan dette KONSTRUERTE grønne skiftet raserer distrikts Norge. EU har bestemt at Norge skal ha et grønt skifte, skal vi få til dette så må Norge snu sin økonomi til mer egenproduksjon, vi må slutte å eksportere råstoff i stedet eksportere produkter. Da er ikke veien å gå å fjerne verdiskapningen ved å eksportere konkurransefortrinnet. I dette grønne skiftet sitter de som tidligere er nevnt og ønsker å stenge kranene i Nordsjøen, som om det gjør oss mindre avhengig av verdiskapning på land. Det hjelper ikke å flytte byråkrater utenfor ring 3. Det vil gi arbeidsplasser i distriktene, men DET BLIR IKKE MER VERDISKAPNING AV DET.

Nå sier mange at INP sin holdning, at vi skal si opp EØS avtalene ikke er forenelig med det partinavnet Industri og Næringspartiet. Men hva i alle dager hjelper det å få tilgang til det indre markedet når Stortinget, gjennom sine EU-politikere har slått beina under eksportnæringen. Med den glokaliseringspolitikken som føres på løvebakken så trenger ikke eksportnæringen vår det indre markedet. Produksjonskostnadene er for høye, det er ingen som vil kjøpe produktene.

Norge har en historie med et utall husmannsplasser og med det en holdning om at vi står med lua i handa og spør pent. Dette må vi slutte med, vi må kunne tillate oss å tenke noe mer på oss selv og landets befolkning først. Deretter kan vi dele med andre. Det er et prinsipp inne førstehjelp, egen sikkerhet først så hjelper man den skadelidde.

Er det så forferdelig vanskelig å overføre dette til det politiske liv?

Når EU sier hopp må Stortingspolitikere slutte å spørre «hvor høyt» i stedet spørre hvorfor.

For å komme oss ut av denne onde sirkelen som vi er i gjennom EUs tredje energipakke må vi begrense eksporten, vi må ut av EUs tredje energipakke. Til slutt satt litt på spissen kutte eksportkabler.

Industri og Næringspartiet (INP) vil ta tilbake råderetten over norske ressurser og Norsk natur ved å si opp EØS avtalen og komme oss ut av EUs felles energimarked, slik at vi på den måten kan eksportere overskuddskraft.

INP vil legge til rette for økt egenproduksjon, og da kan man ikke eksportere konkurransefortrinnet.

INP er et moderat sentrumsparti med en sterkt forankret distriktspolitikk. Som har mål om en sterkere plass i norsk politikk.