Nå har regjeringa sett nødvendigheten av å bevege seg igjen. Bevege seg mot en ordning som forhåpentligvis kan stagge den verste misnøyen, og kanskje gi et inntrykk av at den har kontroll.

Fra det første forslaget til regjeringa på 50%, via 55% har vi nå altså kommet helt oppi 80% av det som overstiger 70 øre pr. kWh. (Forholdene omkring moms og gjennomsnittspriser gir disse tallene heller et skinn av lureri enn at det er reelle tall). Hele tiden har det vært presentert som «kraftfulle tiltak», men nå ser det ut til at selv statsministeren har moderert seg noe i forhold til dette uttrykket. Det at det ved 50% het «kraftfullt» til det i dag ved 80% heter «solid», sier kanskje noe om regjeringas situasjonsforståelse og redelighet.

Det litt triste i dagens situasjon er at vi som borgere lett får inntrykk av at regjeringa i stedet for å være pådriveren og den som styrer utviklinga, i realiteten er den som blir drevet fra skanse til skanse og motvillig må gi etter for press.

Hvorom allting er. Regjeringa kommer ikke unna at den situasjonen vi har i dag er påført oss av denne og tidligere regjeringer og Storting, og i forhold til de prisene vi har vært vant til og som de fleste av oss forventer i framtida, så er heller ikke dette godt nok. Vi vil ganske enkelt ikke akseptere den nye ordningen med Norge som storleverandør av kraft inn i et umettelig europeisk kraftmarked. Eller, om regjeringa mener dette er en strålende idé, så vil ikke vi være de som skal bære kostnadene for dette. 

Regjering og Storting bør snarest mulig innse at denne politikken, som også forutsetter stadig mer naturødeleggende kraftproduksjon bør skrotes. For oss «her ute», er hele denne politikken uforståelig og urimelig, og det at Støre forsøker å berolige med nye støtteordninger neste vinter om nødvendig, understreker bare at myndighetene bedriver politikk som er ødeleggende for både folk og industri.