Historias gang har ugjenkallelig vært at de laveste på rangstigen har fått unngjelde når det har vært samfunnsmessige kriser, uansett hvordan de har artet seg. Så også med corona-epidemien, som har gitt omfordeling av kolossale verdier fra de aller rikeste til de aller rikeste. Mektige selskaper har hatt en enestående blomstring på børsene som leverandører av helseartikler til land og folk verden over. I den virkelige kan disse selskapene opptre som herrer over liv og død, uten å være underlagt noen form for politisk styring. Eiendomsretten til patenter og produksjonsrettigheter trumfer alt.
Samtidig har vi pågående og aggressive angrep på offentlig sektor. Sykehus-driften underlegges bokholdere, kommunal velferd dissekeres og svertes av konsulenter som henter sine synspunkter fra inngående studier av regneark, og for ikke å forglemme strømpriser. Forvaltning og samfunnsbygging har blitt en arena for milliardprofitter og en stab av politikere og blådresser som forteller oss at samfunnet kan ikke bygges med dumme velgere og politikere, som forfaller til å være folkeforførere og populister, tvi vøre.
Innsatsen til de som stod i førstelinjen i arbeidslivet har gjort under pandemien opplever et formidabelt angrep på kjøpekraften. Men for at de ikke skal komme i et anfall av stormannsgalskap i lønnskrav etter å ha blitt lovt laurbær og lønn, skal de låses inn i en «frontfagsmodell», som setter stopper for stormannsgalskapen.
En såkalt «kompetent elite» går høyt på banen for å drive folkets protester og grunnplansopprør tilbake i «grøfta», med en grunnholdning om at folkelig styring er skadelig. Undertonener at man må tilgi de uvitende, for de vet ikke hva de gjør.
Denne «kompetente elite» fikk selv høste av en samfunnsorden, som ville gi sine barn og barnebarn utdanning til å bygge et «folkehjem». En samfunns-orden som prioriterte verdiskaping til å bygge trygghet for arbeid og inntekt, velferd, tak over hodet og utdanning. Noe som vi alle i et betydelig omfang har fått trekke veksler på og burde verdsette, heller enn å kaste hele stasen ut med badevannet.
Om den «kompetente elite» skulle propagandere i alle media, at dette var naivt og tungrodd og at ressurser ble kastet bort, for å sette sin egen innsats i bedre lys, så er det ikke bare skammelig. De bør høste som de sår og få en utvetydig tilbakemelding om at de må bare huske hva de kom av. Det blir ikke bedre om dere selger sjel og sinn til klatrestativet og børsnoterte selskaper.
Det er et svik av dimensjoner, når markedet, regnearket og sluttlinjen styrer samfunnet, i motsetning til å bygge et solidarisk samfunn hvor vi er sterke og konstruktive ved å stå sammen som mennesker i fellesskapet.
Historien har vist oss at store endringer har ført folk sammen til å tegne og bygge flotte konstruksjoner, tekniske så vel som menneskelige. La oss gå i gang med å realisere en verden hvor mennesket står i sentrum!
Verden er fantastisk, men virkeligheten er for jævlig!