Disse tre begrepene har, med unntak av få perioder i vår historie, har ikke hatt vekstvilkår som kan kalles fantastiske. Det har riktignok aldri manglet verbale ovasjoner, flagg og faner fra alle sider om betydningen av disse, men når det konkret har kommet til etterlevelse har det for å si det pent manglet ikke så rent lite. Herunder ingen nevnt og ingen glemt. Hvor mange millioner mennesker som ligger i umerkede massegraver, på gravsteder, æreskirkegårder eller under minnesmerker finnes det i virkeligheten ingen oversikt over.
Supermaktene og stormaktene har når alt kommer til alt i praksis definert innholdet i folkerett, demokrati og menneskeverd. Gjennom sine allianser har de hatt statsledere, embetsmenn, militærmakt, media og andre allierte til å framstå som mikrofonstativ for seg. Noe av det mest ekstreme vi fikk se i denne forbindelsen var hvordan USAs Colin Powell i sin tid for åpen scene kunne fortelle sine løgner om Irak i FNs sikkerhetsråd, for å legitimere USAs angrep på Irak. Den sovjetiske innmarsjen i Tsjekkoslovakia og Afghanistan hadde sine begrunnelser. USA-innsatsen i Vietnam, Chile, Irak, Libya og Syria har sin begrunnelse. Ingenting av dette er verken vakkert eller ærefullt. Russlands militære innsats overfor Ukraina i disse dager og timer havner i samme kategori, og vi vet alle at i sitt innhold er krig forakt for liv, og vi vet hvem som betaler prisen.
Den verdensorden som har blitt etablert etter avvikling av kald krig, Berlinmurens fall og alle fagre ord viser seg i vår tid i all sin falskhet og gru.
KRIG ER FORAKT FOR LIV – FRED ER Å SKAPE.
