Forrige uke i NRK langet forskere og aktører i næringslivet ut mot cruiseturistene som «lar lommeboka ligge på lugaren» når de er ute på sightseeing.
De hevder at de ikke lar ligge igjen penger for næringslivet som kan ha bruk for inntektene. Spørsmålet reises om kommunene burde avgiftsbelegge turistskipene ytterligere, eller rett og slett forby cruiseskip å legge til kais lenger.
Det mye her som minner om totalt fravær av selvransakelse, og ikke minst frustrasjoner som bare vi nordmenn er ansvarlige for. Faktum at cruiseskipene i det hele tatt oppleves som et problem, har å gjøre med tre ansvarsdimensjoner. Riksansvaret, det kommunale ansvaret, og bedriftsansvaret.
Nei-politikk
For å begynne med åpningstider til butikkene, barene og kaféene. Turistskip legger ikke alltid til kais i kontortider. Du har en dårlig businessmodell dersom du ikke åpner før klokka 11 og senest stenger klokka 18, og holder åpent kun arbeidsdager, eller ikke følger med på anløpskalenderen. Logikken må snus: butikkeiere må komme til turistene, og våre folkevalgte må følge med i timen: Enhver kommunal eller statlig føring om begrensing av åpningstider bør fjernes.
Enkelte hevder dessuten at næringslivet og folk flest er hjulpet med ekstra havneavgifter. Avgifter som havner på byråkratens bankkonto i Ålesund f.eks., gir ingen garanti at disse midlene da kommer næringslivet til gode. Hvis pengene vil rulle inn i det hele tatt i et bysentrum på randen av pustemaskin og intravenøs næring, med bomring rett rundt hjørnet. Det er ikke hver dag et bystyre velger harakiri, men en gang må jo være første.
Vi kan ikke tvinge cruiseselskapene til noe. De kommer, eller de kommer ikke. For dem er det jo langt mer lukrativt å seile til Middelhavet eller Karibia.
Ja-politikk
Norge er et lyst land på sommerkvelder, og turister er livlige og aktive også etter handelsgatene stenger. Det må kommunene ta innover seg.
Kommunene er en egnet myndighet som kan tre i dialog med cruiseselskapene. Hele situasjonen med at cruiseskipene anlegger enkelte byer utenfor åpningstidene tyder på mangel på kommunikasjon og en strategi. Også trenger turistene ikke nødvendigvis å spise middag i byen. De vil vanligvis oppleve noe ved en pils, et glass vin eller en kopp te. Bør Molde drive med sin jazzmusikk i bare fem dager i året? Skal turistene stå og fryse på Aksla uten noe form av underholdning? Det holder ikke. Det er for lite fantasi i bildet. Hvem har ansvar?
Turistkontoret VisitMR skjuler seg bak en nettside med fine bilder og vittige historier, men skattebetalerne har ikke innsyn i hvem som styrer. Selve «varemerket» VisitNordvest kapres nesten av danskene som setter søkelyset på Vesterhavet (Nordsjøen) som ferieidyll. Her er det noen som sover i timen. Her må tenkes helt nytt og sammenhengende. Mer liv for cruiseskipturistene betyr jo også mer liv for innbyggerne som vil oppleve noe etter arbeidsdagen.
«Avgiftskåt»
Vi gjør noe riv ruskende galt selv, mens vi ikke føler behov å være kritiske for oss selv. Istedenfor å klandre andre for vår egen inkompetanse, er opp til politikerne å revurdere regler og rammer som fungerer mer som et håndbrekk enn noe som legger til rette for et blomstrende næringsliv. Ekspertene har tunnelsyn når det kommer an på løsninger, og det er typisk norsk politikk å bli «avgiftskåt» for å få inn penger på en rask måte.
Av: Henning Van Duffel
Leder Liberalistene Møre og Romsdal