Må med en gang si at jeg er ikke økonom, men noen betraktninger og tanker kan man gjøre seg.

På nyhetene etter at Norges bank satte opp renta var det et par økonomieksperter med. Den ene hevder at folk flest har spart seg opp en buffer etter pandemien. Hvilken verden lever vedkommende i. Det er bare å følge litt med i media så får man et klart bilde at dette.

Inkassobransjen har en voldsom økning i år. Vanlige folk har brukt opp den oppsparte bufferen og må prioritere hva som skal betales. Jeg leste et stykke at opp mot 500.000 nordmenn sliter med å få endene til å møtes på grunn av de økte utgiftene i familien.

Man kan spørre seg om vedkommende lever i samme verden som oss andre.

Så til påstanden som den andre eksperten kom med. Ja det er en vanlig oppfattelse at man ofte bruker økte renter for å stabilisere etterspørselen av varer og tjenester.

• Vi har ikke brukt mer strøm, vi har bare betalt mer for strømmen.
• Vi har ikke brukt mer drivstoff, gjerne mindre. Men vi har betalt mer.

Den «økte» etterspørselen av varer og tjenester er ene og alene drevet frem av økte strømpriser og økte drivstoffpriser. Ikke økt etterspørsel.

Som nevnt innledningsvis jeg er ikke økonom, og skal ikke utfordre de som har tatt mange år utdanning på feltet. Men det må allikevel være lov å stille spørsmål. Med de økte renteutgiftene og til dels store økninger av andre nødvendige kostnader, i mitt hode vil ikke dette medføre mindre lønnskrav de kommende årene.

Et av argumentene for renteøkningen er økt etterspørsel og forbruk. Men slik situasjonen er nå så er det ikke det. I disse dager er det økte forbruket et resultat av økte priser ikke økte etterspørsel. Som igjen er et resultat av at NOEN sitter på gjerdet og følger situasjonen nøye.

Det blir hevdet, at Norges Bank i 2007 og 2008 gjennom hyppige renteøkninger gjorde vondt til verre og som endte med finanskrisa. Den gangen var energikostnadene en underkommunisert årsak.

Så får vi bare stole på at Norges Bank har vurdert at denne og de varslede renteoppgangene får den tiltenkte effekten og ikke motsatt.

DETTE KUNNE VÆRT LØST POLITISK OM DET HADDE VÆRT VILJE TIL DET.

Norge har i dag et storting som man opplever mer som et distriktskontor for Brussel. Man er mer opptatt av å tekkes det grønne skiftet til EU. Uten å evne å se de konsekvensene dette medfører for eget land.

Annonse

Hva er løsningen til Stortinget? Jo vi skal rasere landet vårt med vindturbiner ikke fordi vi i Norge har et underskudd på kraft, vi skal være Europas grønne batteri.

Norge har hatt et grønt skifte siden 1885, da vi begynte å elektrifisere industrien vår, og siden husholdningene. Derfor er EU sitt grønne skifte så svindyrt for Norge, for vi er ferdig.

Legg gjerne skylden på krigen for de øke drivstoff kostnadene i Norge, men hva skal man tillegge den handlingslammelsen man opplever med å hjelpe vanlige folk i gata?

Det hjelper ikke å sitte på gjerdet og overvåke situasjonen. Er det ikke like greit å innrømme det, man ser sitt snitt til å melke den vanlige folk i gata, og for å tvinge oss til å bruke bilen mindre? Det er enkelt det når man tror at Lillestrøm er distrikts Norge og at det går busser hvert 10 minutt over hele landet.

Som jeg har skrevet et par steder så er jeg ikke økonom, men jeg har 43 år i arbeidslivet i den virkelige verden. Jeg har som veldig mange av dere kjent på følgene av de vedtakene som er gjort. Det begynner å bli en stund siden jeg innså den raseringen av velferdssamfunnet som Stortinget sin flørt med EU medfører. Vi må være villig til å gjøre egne valg. Et skritt i riktig retning er å bytte ut mange av de oppdrettspolitikerne som i dag utgjør den politiske elite i Norge.

INP er det eneste partiet i Norge som har vedtektsfestet krav om minst 5 år yrkeserfaring for å kunne inneha sentrale verv.

Den situasjonen som Norges Bank beskriver i sin begrunnelse for å heve styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, kunne Stortinget gjort noe med om det hadde vært politisk vilje til det.

Industri og Næringspartiet har uttalt ved flere anledninger at man bør som en midlertidig løsning fjerne avgiftene staten tar inn på drivstoff ut 2022. Da hadde man stabilisert forbruket på det området.

Videre at det skulle vært satt en makspris på strømmen, i form av at man gir kraftselskapene muligheten til å gange opp produksjonskostnadene, eksempelvis med 3.

INP er også klare på at ikke en watt skal eksporteres før norges befolkning og industri har fått dekket sitt behov til priser som ikke ruinerer økonomien. Ikke minst at utbyggere av naturødeleggende vindkraft skal dekke utbyggingskostnadene for elnettet som utbyggingen medfører, uten at dette skal medføre økt nettleie for den vanlige mann i gata.

For langsiktig politikk på området les partiprogrammet vårt på www.inpartiet.no, men kan nevne at INP vil endre energiloven slik at vi i Norge kan ta strømmen av børs og få politisk styring på strømprisen. Vi vil si opp EØS-avtalen og ACER for å ta tilbake råderetten over egne ressurser. Ikke minst vi vil trekke oss ut av Parisavtalen.

Industri og Næringspartiet-INP er et moderat sentrumsparti med et komplett partiprogram som favner alle områder. Industri og Næringspartiet-INP er partiet for fremtidens Norge.