En tidlig morgen på jobb, mens jeg leser nyheter på nett kom jeg over en sak fra et norsk magasin. Der en alenemor med et barn forteller om hverdagen. Hvordan hun eksempelvis har solgt unna det meste av inventar for å ha råd til å kjøpe mat, det siste som røk var senga.
En historie om hvordan uheldige vedtak på Stortinget slår ut, hvordan i dette tilfelle karensåret i AAP systemet raserer en allerede mager familieøkonomi. Hvor rett fram urettferdig det vedtaket Stortinget gjorde slo ut for de som sliter i hverdagen. Nå skal det sies at karensåret i AAP er fjernet av Stortinget, men ettervirkningene for denne gruppen som havnet i dette er store, og man kommer rett å slett ikke på fote igjen.
Det er mange saker i media som viser den økende fattigdommen i Norge. En fattigdom som vi ikke ser like godt da mange er flaue over den situasjonen man har havnet i. Selv om den kan være aldri så uforskyldt.
Jeg må være så ærlig å si, at Stortinget har midler til å svi av milliarder på et KONSTRUERT grønt skifte. Et grønt skifte som raserer norsk fauna, både på land og sjø. Inngrep i urørt natur som ikke kan rettes opp.
Stortinget har økonomi til stanse 26. konsesjonsrunde i Nordsjøen, noe som hadde vært med på å sikre velferden vår, eller slik det virker nå, flere milliarder å svi av på et grønt skifte som de har slukt med hud og hår siden det kommer fra EU.
Norge har økonomi til å gi bistand til en av verdens største økonomier, Kina. Som til alt overmål setter i drift det ene kullkraftverket etter det andre. Hvordan har det sammenheng med det grønne skiftet.
«Vinner vi valget skal folk merke det fra dag en», var det noen som gikk til valg på i 21, ja det kan vi vel trygt si vi har. Med galopperende strømpriser, drivstoffpriser og som et resultat så skyter jo prisene i været på mat. En evig ond sirkel som det heter.
Nå har vi i INP i vårt partiprogram en plan om en endring i NAV som vi mener vil gjøre at de som har behov for hjelp får dette lettere. NAV reformering | INP (inpartiet.no), men det er ikke alle tilfeller der NAV systemet har skylden, det kan også være reglene som Stortinget vedtar.
INP sier at ikke en Watt skal eksporteres før vi har sikret egne innbyggere og næringsliv, billig strøm. Siden INP vil ha Norge ut av EØS, ACER og ta strømmen av børs og endre energiloven er vi villige til å gjøre nødvendige grep for å få dette til.
Vi har sagt at Stortinget må fjerne avgiftene på drivstoff ut året som en krisepakke. Vi ønsker også en permanent fjerning av CO2 avgiften i landet. Ikke minst inkludere det naturlige opptaket og lagring av CO2 i naturen i regnestykket.
INP vil fortsette å lete etter olje og gass, vi må kartlegge hvilke verdier vi har liggende under havbunnen. Så kan det jo være opp til kommende generasjoner å hente dette opp. Derfor må vi fortsette arbeidet med å tilrettelegge for en verdiskapning på land som gjør at vi kan endre norsk økonomi til å klare den omstillingen vi vet kommer.
INP vil ha en kritisk gjennomgang av bistandsbudsjettet, omfordele midler som vi gir til eksempelvis Kina.
Ikke minst vil INP stanse all form for vindkraft i Norge og de vanvittige utgiftene dette påfører forbrukerne.
Hva har disse tingene med en velferdsstat som råtner på rot?
I fare for å virke nasjonalistisk, vi må sørge for egen befolkning, DET GJØR IKKE EU FOR OSS.
Vi liker å omtale Norge som verdens beste land å bo i, med verdens beste velferdssystem.
Hvordan i alle dager kan vi da la velferdssamfunnet råtne på rot, er det prisen vi må betale for et globalisert Storting?
INP er et moderat sentrumsparti, og det eneste partiet i Norge som har vedtektsfestet krav om yrkeserfaring for å ha sentrale verv, les mer på inpartiet.no
