Av: Ingrid Uthaug
Høgskolelektor ved Høgskolen i Molde, studiested Kristiansund og styreleder for Bunadsgeriljaen
Helse Møre og Romsdal har tatt en administrativ beslutning om at fødeavdelingen i Kristiansund ikke skal åpnes, selv om Stortinget har et vedtak på at den skal holdes åpen til nytt sykehus i Molde står ferdig. Begrunnelsen fra helseforetaket er personellmangel som vil gi en «faglig uforsvarlig» tjeneste.
Direktøren forteller i media om nasjonal og internasjonal gynekologmangel, underforstått det er umulig å få tak i og at de derfor må stenge avdelingen.
Selv om helseforetakene er underlagt offentlighetsloven er det i denne saken vanskelig å etterprøve hva de har gjort for å rekruttere. Det vi vet er at de ikke har utlyst stillinger offentlig. Siden de ikke er omfattet av statens regler for ansettelser er de ikke pålagt å annonsere. Men ifølge Arbeidsmiljølovens kapittel 14 skal arbeidsgivere informere både fast ansatte og vikarer om ledige stillinger. Dette bes det nå om innsyn i. Til media har helseforetaket uttalt at de ikke vil bruke vikarer eller lønn som virkemiddel for å rekruttere. De velger i stedet å stenge.
Helseminister Kjerkol støtter helseforetakets faglige vurdering. Hun omtaler Stortingets vedtak som en «ambisjon» om en ønsket situasjon. Som statsråd har hun en plikt til å sørge for at Stortingets vedtak gjennomføres. Når hun nå går ut med støtte til den administrative vurderingen til Helse Møre og Romsdal godtar hun også at ikke alle virkemidler er tatt i bruk. Men når hun anser Stortingsvedtak kun som ambisjoner og ikke instrukser kan man vel ikke vente annet.
Denne aksepten kommer også utenom foretaksmøte. Helseminister Høies nikk fikk stor oppmerksomhet og ble av Stortingets kontroll og konstitusjonskomite ansett å være utilbørlig eierstyring utenfor foretaksmøte. Helseminister Kjerkols godkjenning av nedbygging av tjenestetilbud via media er minst like ille. «Saker av vesentlig betydning» skal ifølge Helseforetakslovens §30 behandles i foretaksmøte. Om stenging av en fødeavdeling, som har et Stortingsvedtak på å holdes åpen, er en sak «av vesentlig betydning» må jurister uttale seg om. Men vanlige folks rettsoppfatning tilsier det. Helseministerens uttalelser til media i denne saken gir Helse Møre og Romsdal fritt leide og skaper presedens for andre helseforetak som har brysomme avdelinger.
Et annet moment er om argumentasjonen til Helse Møre og Romsdal bygger på riktige premisser. Er det nasjonal og internasjonal mangel på gynekologer? En gjennomgang viser at kun halvparten av gynekologene i Norge har vanlig ansettelsesforhold i et helseforetak. 20 % av gynekologer på sykehusene er avtalespesialister. Ifølge Helsedirektoratet er dette høyt sammenlignet med andre spesialiteter. Gynekologer har varslet om tøffe arbeidsforhold lenge, men det har ikke nådd opp til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet. Tjenesteveien for å melde behov og utfordringer er at lokale helseforetak melder inn til de regionale som melder dette til Helsedirektoratet. Om det er de lokale eller regionale helseforetakene som overser gynekologenes advarsler må undersøkes.
Problemet Helse Møre og Romsdal står overfor er ikke at det er nasjonal mangel på gynekologer, men at halvparten av landets gynekologer ikke vil være ansatt i helseforetakene. Når Helse Møre og Romsdal ikke vil bruke lønn som et virkemiddel i et arbeidsmarked hvor 50 % av tilgjengelig arbeidskraft velger private kan ikke kalles annet enn å styre mot undergang. Når man heller ikke annonserer eller bruker rekrutteringsbyrå må man spørre om dette er en styrt nedlegging. Som Helseministeren bifaller. Utenom foretaksmøte. Og på tvers av Stortingets instruks.
Også andre fødeavdelinger bør nå bli bekymret. Undersøkelsen fra 2021 viser at 1/3 av fødeavdelingene har utfordringer om å opprettholde forsvarlig drift på grunn av mangelfull bemanning. Dette er ca 15 fødeavdelinger. Vi vet også at flere helseforetak planlegger å slå sammen sykehus og at dette også har støtte av flere politiske partier. Men å legge ned sykehus og fødeavdelinger møter motstand og er plagsomt for politikere som vil gjenvelges. Og det skaper bryderi for helseforetakene. Klinikksjefen i Helse Møre og Romsdal har uttalt at han ikke får gjort jobben sin og at aktivister driver med skremselspropaganda. Kritiske røster er uønsket.
Får Helse Møre og Romsdal legge ned en fødeavdeling basert på en administrativ vurdering om faglig forsvarlighet på grunn av at de ikke er konkurransedyktige som arbeidsgiver, uten at hverken Helseministeren eller Stortinget griper inn, vil det være fritt frem for sykehusledere å styre mot en bemanningskrise for så å fremstå tilsynelatende beklagende i media og si at det ikke er faglig forsvarlig å fortsette å holde avdelingen åpen. Dette vil eksempelvis kunne inntreffe innen områder som fødselstilbud, kreftkirurgi eller medisinske tilbud.
Faktaboks - Gjennomgang av antall og tilgang gynekologer
Tall hentet fra Helsedirektoratets siste rapporter, samt fra rapporter fra Legeforeningen.
I 2018 var det 853 godkjente gynekologer i Norge, hvorav 507 (59,4 %) jobbet i sykehusene. Dvs at det var 376 (40,6%) gynekologer som jobber utenfor sykehusene. I 2019 var andelen avtalespesialister 20% (404 overleger, 95 avtalespesialister). Dette betyr at ca halvparten av norske gynekologer har ansettelsforhold i et helseforetak. I 2021 var det totalt 923 godkjente gynekologer[1]. Rekruttering vurderes blant annet på forholdet mellom lis-leger og gynekologer. I 2019 var andelen 41,2 %, som er over gjennomsnittet for andre spesialiteter.
Halvparten av landets fødeavdelinger meldte at de hadde ubesatte stillinger (Helsedirektoratet 2020). En undersøkelse utført i 2021 viser at 1/3 av landets fødeavdelinger har utfordringer med å opprettholde forsvarlig drift[2].
Helsedirektoratet så ingen grunn til å rapportere gynekologer som en spesialitet som behøver strategisk oppmerksomhet i perioden 2016 til 2020[3][4][5][6], dette med bakgrunn i tilbakemeldinger fra de regionale helseforetakene. Det er kun Helse Nord som har meldt om problemer med tilgang på gynekologer i perioden 2016-2018.
Referanser / kilder
- [1] Den Norske legeforening, Statistikk
- [2] Kevin Sunde Oppegaard, Mo i Rana; Jeanne Mette Goderstad, Arendal; Klaus Oddenes, Haugesund; Agnethe Lund, Haukeland; Katrine Sjøborg Dønvold, Kalnes; Stine Andreasen, Bodø; Thorbjørn Steen, Ullevål; Anne Birthe Lømo, Elverum; Stig Hill, Skien; Vi har en alvorlig mangel på fødselsleger, Aftenposten 15.desember 2021, aftenposten.no; https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/7d408B/vi-har-en-alvorlig-mangel-paa-foedselsleger
- [3] Helsedirektoratet 2018, Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten, IS-2789
- [4] Helsedirektoratet 2019, Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten, IS-2870
- [5] Helsedirektoratet 2020, Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten, IS-2967
- [6] Helsedirektoratet 2020, Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem Rapport oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet mars 2020, IS-2895
