Da regiondebatten var på det mest aktive på Nordmøre var det flere røster som manet til at Kristiansund, Aure og Smøla måtte bli i Møre og Romsdal fordi det er bedre å stå sammen. De tre kommunene som ville ha folkeavstemming om regiontilhørighet ble anklaget for å ville splitte fylket eller til og med splitte Nordmøre. Flere av de som ønsket å bli i Møre og Romsdal argumenterte med at det var bedre å stå sammen. Hva hendte med det, egentlig?
Etter statsråd Ingvild Kjerkols besøk i Kristiansund er det bare ordførerne i de tre kommunene Kristiansund, Aure og Smøla som fortsatt står fast på at fødeavdelingen i Kristiansund skal åpnes igjen i tråd med stortingsvedtak, i tråd med regjeringens tiltredelseserklæring, i tråd med ekstraordinære midler bevilget i revidert nasjonalbudsjett og i tråd med oppdrag gitt av statsråden i foretaksmøte. Så hva hendte med å stå sammen?
Tidligere har det til en viss grad vært Nordmøre mot Sunnmøre og Romsdal, men nå ser vi tydelig at ikke en gang andre nordmørskommuner støtter de nordmørskommunene som nå får lenger vei til sykehus og fødeavdeling. Jeg har alltids forståelse for at man begynner å miste troen på hva som er mulig å få til. Jeg har til og med forståelse for at mange gir opp.
Men jeg har vanskelig for å forstå at urett blir akseptert. Og jeg har vanskelig for å forstå at det å stå sammen bare er et begrep som betyr noe når det kan brukes som et argument for å holde alle i folden, og at det ikke betyr noe som helst når det forutsetter at man må stå opp mot noe for å forhindre urett.
Jeg husker godt alle som argumenterte med at sykehus og fødeavdeling ikke har noe med regiontilhørighet å gjøre. Men når statsråden nå har snakket med alle ordførerne på Nordmøre for å høre hva de mener, - er det noen som tviler på at det har betydning hva de sier? At det har betydning om det er et samlet ordførerkollegium som står samlet eller om det bare er noen få?
Det er mange som har øynene rettet mot Nordmøre nå om dagen. For statsråden har lovet en snarlig avklaring. Og statsrådens avklaring kan få konsekvenser langt utover vår egen fødeavdeling. Fødeavdelingen vår er nevnt i regjeringens tiltredelseserklæring, det finnes et et stortingsvedtak på å holde den åpen, og det er blitt bevilget ekstraordinære midler i revidert statsbudsjett for å klare å gjennomføre det. Da må det være noe av en falitterklæring både for statsråd og regjering om det ikke lykkes å åpne den.
En av de mulige konsekvensene når regjeringen ikke klarer å innfri et vedtak i stortinget er at det reises mistillitsforslag i stortinget. Et mistillitsforslag kan ende med at ansvarlig statsråd må gå, eller det kan ende med at hele regjeringen går av. Det er kanskje ikke sannsynlig at regjeringen går av på grunn av vår fødeavdeling. Men det er også interessant at Senterpartiet har vært tydelige på at de ikke kan sitte i en regjering som legger ned fødeavdelingen i Kristiansund. Hva gjør det med regjeringens styringsdyktighet om Senterpartiet går ut av regjering? Og hva gjør det med oppslutningen til Senterpartiet om Senterpartiet blir sittende? Har Senterpartiet råd til å miste flere velgere?
Statsrådens avklaring kan fort bli en avklaring som har større konsekvenser enn bare fødeavdelingen, både lokalt og nasjonalt.
