Norsk vannkraft ble bygget ut for å dekke et stigende strømbehov. Vannkraften ble et velferdsgode for befolkningen og et konkurransefortrinn i utviklingen av norsk industri. Dagens strømpriskrise bryter med denne tradisjonen.
Slik sammenfatter den alternative energikommisjonen sin rapport. En rapport som ble lagt fram den 2. november og utarbeidet på oppdrag fra Industriaksjonen.
Det norske energisystemet er i dag innlemmet i det europeiske energimarkedet gjennom EØS-avtalen med EU og en bilateral avtale med Storbritannia. Begge disse avtaleforholdene legger klare begrensninger i våre politiske myndigheters muligheter til å gripe inn i og/eller regulere omsetningen av strøm enten det gjelder priser eller import/eksport. I noen grad kan myndighetene likevel forvalte våre naturressurser.
EUs fjerde energimarkedspakke ligger nå hos regjeringen, uten at det er klart når den vil komme til Stortinget for behandling. Blir den akseptert, vil det norske handlingsrommet bli ytterligere innsnevret.
Den norske regjeringen satt lenge og fulgte situasjonen nøye, norske husholdninger får i dag strømstøtte, men vil likevel ha strømkostnader langt over det som har vært vanlig i Norge. En strømstøtte som er brannslukking, fordi man ikke vil omtale det som er problemet. Man ønsker ikke å ta tak i problemet da vi har et storting som er pro EU og ikke vil ta en EØS-debatt.
Det er derimot bekymringsfullt at store deler av næringslivet rammes og de rammes hardt. Stadig flere bedrifter må redusere eller innstille driften. Det er konsekvensen av at vi må betale «europapriser» for norsk strøm produsert i Norge. Regjeringen har satt inn noen strømstøttetiltak for næringslivet, men dette demper bare noe av de verste utslagene av krisen. Faktum er at Stortinget stilltiende har akseptert at vi eksporterer konkurransefortrinnet til industrien vår. Med de vanvittige konsekvensene det får for verdiskapningen.
Så langt har regjeringen ikke tatt opp de grunnleggende årsakene til at vi er kommet i denne situasjon, og hvordan vi kan komme ut av den. Når EU sitt strømsystem, som Stortinget har støttet seg til, omtales slik av EU-kommisjonens leder: dysfunksjonelt og uegnet for å løse dagens energikrise.
Hvorfor evner ikke våre «folkevalgte» å se det samme, og gjøre noe med det?
Energiloven
Norge innførte verdens mest liberale energilov i 1991. Loven hadde gode intensjoner. Men loven åpnet for en ukontrollert liberalisering av hele verdikjeden, og
- den politiske oppfølgingen har vært mangelfull
- det samme har de offentlige tilsynsorganenes oppfølging vært
- offentlig eide kraftselskaper og Statnett har samarbeidet med internasjonale aktører for å etablere en kommersiell struktur og for å bygge stadig flere utvekslingsforbindelser til høyprisområdene i Europa
- kommersielle aktører, ofte utenlandseide, har utnyttet åpningene i verdikjeden til å etablere nye, lukrative strømselgerselskaper som tar ut store fortjenester uten å tilføre noen verdi for brukerne av strøm
Så langt er innholdet hentet fra den alternative energikommisjonen, omskrevet med egne ord.
Det som er faktum i denne kommisjonen sin rapport, er at dette er forhold vi i Industri og Næringspartiet – INP har hevdet lenge.
29. juni 1990 vedtok Stortinget den omtalte energiloven. Ser vi resultatet i dag er det slik at man nesten kan omtale det som skammens dag. I 2018 får vi i tillegg EUs 3. energipakke, og nå skal Stortinget til alt overmål behandle den 4 energipakka.
Dette er bakgrunn for INP sin tilnærming til strømpriskrisa.
- Vi må si opp EØS avtalen. Slik at vi kan få tilbake råderetten over egne ressurser
- Vi kan deretter trekke oss ut av det Europeiske kraftmarkedet, og de avtaler som i dag foreligger
- Da skal veien ligge åpen for å styrke Energiloven slik at vi får politiske kontroll over strømmarkedet og prisene.
- Siste grepet er å ta strømmen av børsen.
Da har vi fått strømmen dit vi må ha den for å sikre det norske samfunnet billig vannkraft.
Da ligger forholdene til rette for at vi kan reforhandle de kraftavtalene vi har. Vi er i den situasjonen at vi har x antall utvekslingskabler, vi er også i den situasjonen at Norge er en del av Europa. I INP sier vi et soleklart nei til EØS avtalen, samtidig som vi erkjenner t vi må ha et samarbeid med Europa.
Men det er forskjell fra et EU som oppfører seg som en kolonimakt gjennom EØS avtalen til et samspill som likeverdige parter.
Tilbake til overskriften. At Stortinget sa ja til EUs tredje energipakke var et gedigent feilskjær, la oss ikke gjøre det fullendt med å gi fra oss enda mer styring av krafta ved å si ja til den fjerde pakka.
Nå har jeg ikke tatt for meg vindkraft, av to grunner INP tar fullstendig avstand fra vindkraftutbygging, enten det være på land, i fjøra eller offshore. Det andre er at innlegget bir for langt.
Det er i dag litt for få på Stortinget som er motstander av EØS avtalen. Vi trenger derfor et sterkt INP som er så klart imot avtalen.
INDUSTRI OG NÆRINGSPARTIET – INP er soleklare på at ikke en Watt skal eksporteres før husholdninger og industri i Norge har fått dekket sitt behov av billig vannkraft.
