«Vår vurdering er dermed at det mest hensiktsmessige for Kristiansund kommune og kommunens innbyggere er å beholde innsamlingen av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall i egenregi, både med tanke på fremtidig kostnadsnivå og tjenestetilbud for husholdningene, for kommunens økonomi og for å beholde lokalt selvstyre». Dette var konklusjonen til EnviDan – et av landets ledende konsulentselskap innen selvkostberegninger for kommunale betalingstjenester. Rapporten ble i sin tid bestilt av Kristiansund kommune. Men hvorfor valgte ikke kommunen å lytte til rådene i rapporten?
I 2019 ble byens innbyggere forberedt på at kommunen ville outsource byens søppelhåndtering til et nytt selskap. Argumentene var - slik de alltid er ved fusjoner, at dette vil styrke kommunen, dette vil være det beste for innbyggerne etc. Eller bla, bla, bla som Greta Thunberg ville ha sagt.
Etter 3 års drift må det stilles spørsmålstegn om den nye ordningen har blitt bedre for innbyggerne. Opplever innbyggerne at de har fått en bedre ordning? Mye tyder på det motsatte. De siste ukers artikler og avisinnlegg i TK, mener jeg også underbygger dette.
Det er skrevet en god del om de praktiske sidene ved gjennomføringen, som f eks sjeldnere tømminger, lange avstander å gå etc, men det er skrevet lite eller ingenting om de økonomiske sidene. Den har «gått under radaren». Det være seg hva Kr - sund kommune ga fra seg av verdier til det nye selskapet og eierandeler i de 2 nye selskapene. Jeg har derfor gått gjennom ulike konsulentrapporter, formannskapsmøter, bystyremøter og hva som faktisk ble vedtatt i bystyret 27.8 2019.
Vedtatt i bystyret 27.8 2019: «Kristiansund bystyre vedtar å delta i etableringen av husholdningsselskapet ReMidt IKS og ReMidt Næring AS fra 1.1.2020». Eierandelene er på henholdsvis 18.9% og 4,28%.
- «Bystyret vedtar å overføre anleggsmidler som abonnentene har finansiert over renovasjonsgebyret vederlagsfritt til ReMidt IKS».
Dette betyr at alt av biler, bygninger og utstyr relatert til driften, er overført til ReMidt IKS. - «Eventuell restgjeld på de samme anleggsmidlene overføres til ReMidt IKS».
- «Eksisterende tomt til gjenvinningsstasjonen på Hagelin overføres til ReMidt IKS mot en eierandel i selskapet».
- «Rådmannen får myndighet til å gjennomføre overføringene».
Hva har Kristiansund kommune gitt fra seg av verdier for å få til denne avtalen?
Den ene tomten som er på 11 700 m2, er verdsatt til kr 1000 pr m2. En tilleggstomt på 8000 m2, er overført uten at det er satt noen pris på dette arealet. Mest sannsynlig er dette de kvadratmeterne som er overført til IKS vederlagsfritt. Forøvrig er kr 1000 pr m2 svært lavt prissatt for en næringstomt. Spesielt ille blir det når kommunens eierandel i ReMidt Næring er på skarve 0,64%. Denne eierandelen er fastlagt ut ifra de verdiene som ble overført fra NIR og kommunen til ReMidt Næring.
I tillegg til tomtene, er også bygningene, søppelbilene og andre store maskiner, samt løsøre overført vederlagsfritt til ReMidt IKS. Eventuell restgjeld på de samme anleggsmidlene overføres til ReMidt IKS.
Verdifastsettelse. Det finnes ulike metoder for å beregne verdien på et selskap. I denne saken har man valgt substansverdimodellen som går ut på å regne seg frem til markedsverdien av eiendelene på verdsettelsestidspunktet minus gjeld. Når det gjelder anleggsmidler kan disse vurderes ut ifra gjenskaffelsesverdien minus slit og elde. I tillegg blir ofte skjønnsmessige vurderinger lagt til grunn.
Bortfall av næringsinntekter og subsidiering av det private næringslivet i Kristiansund
- Før man inngikk samarbeidet med ReMidt, hadde kommunen en årlig inntekt på ca kr 4 millioner på søppel i fra byens næringsliv. I bytte for disse tapte inntektene, fikk kommunen 4,28 % av et eventuelt overskudd. EnviDan skriver i sin rapport at dersom selskapsutbyttet skal kompensere for bortfallet for de kr 4 millioner, må overskuddet til Remidt Næring være på kr 70 millioner – hvilket ansees som lite realistisk.
- Når et håndverkerfirma leverer inn avfallet etter f. eks rehabilitering av et hus, er det kommunens innbyggere som betaler for dette. Dette avfallet skulle de ha betalt for, men fordi det ikke gjøres noen kontroll med hvem som leverer hva, ender dette opp med at det er byens innbyggere som betaler for dette. Hvorfor skal byens innbyggere betale for avhending av søpla for det private næringslivet?
I 2019 dekket selvkost for avfallshåndteringen nærere kr 2,3 millioner av kommunens kostnader til sentraladministrasjon. Disse pengene var et betydelig bidrag til å dekke fellesfunksjoner som personalbehandling, økonomistøtte etc. Et bortfall av disse inntektene gjør kommuneøkonomien vanskeligere for kommunen.
- Selvkostkapitlene fra avfallshåndtering dekker deler av kostnadene i sentraladministrasjonen (for renovasjon oppgitt til 2,286 mill. kr i 2019). Dette for å dekke bidrag til fellesfunksjoner som personalbehandling, økonomistøtte etc. Bortfall av disse inntektene gjør kommuneøkonomien vanskeligere for Kristiansund kommune. Det er stordriftsfordeler knyttet til å ha renovasjonsområdet i kommunen i dag. Ved overføring av disse oppgavene til ReMidt IKS vil det ikke være mulig å effektivisere i like stor grad som stø
- Befolkningstetthet og innsamlingskostnader. Kristiansund subsidierer de andre kommunene.
Det er transportavstandene som er den største kostnadsdriveren for innsamling av søppel. Befolkningstettheten i Kristiansund er 282 innbyggere pr km2, mens i de andre kommunene i ReMidt er tallet 11 innbyggere pr km2. Ettersom transportkostnadene skal fordeles likt i ReMidt, betyr dette at Kristiansunds innbyggere må subsidiere høyere transportkostnader i de andre kommunene.
Finnes det en retrettmulighet?
Dersom Kristiansund kommune ser at dette ikke er noen god avtale, og at de ønsker seg ut av den, hva vil da skje? Ligger det noen klausuler i avtalen som sier at bygningene, utstyret, tomtene og andre eiendeler som vederlagsfritt ble overført til ReMidt IK, tilbakeføres til kommunen vederlagsfritt? Eller må kommunen kjøpe dette tilbake for en på forhand avtalt sum eller til en ny markedsverdi?
Var avtalen med ReMidt betinget av at kommunen måtte gi fra seg bygningsmasse og tomter? Var det noen diskusjoner om f eks bygninger og tomter kunne holdes utenfor? ReMidt kunne f eks ha leid dette arealet slik at kommunen ikke mistet eiendomsretten til areal og bygningsmassen på Hagelin. Har Kristiansund kommune solgt ut sine verdier for « knapper og glansbilder»?
Jeg tror det var en uklok beslutning av kommunen å inngå en avtale med ReMidt. De har mer eller mindre gitt bort gratis arealer på nærmere 20 000 kvadratmeter, de har gitt bort eiendommene og de har gitt bort alt av løsøre.
Knøttliten eierandel
Hva har de så fått tilbake? En knøttliten eierandel på 0,64% i ReMidt Eiendom og 18,9 % i ReMidt IKS. Kristiansund kommune er blitt en liten aktør i et stort selskap – og med liten innflytelse.
Jeg har vel aldri forstått hvorfor kommunen synes det var så viktig å gå inn i dette samarbeidet. Jeg synes kommunen ved kommunalteknikk i det store og hele leverte en tjeneste byens innbyggere var godt fornøyd med.
Kommunen kunne f eks ha kjøpt de tjenestene de eventuelt ikke klarte å håndtere selv.
Mitt inntrykk er at politikerne - forhastet - rett og slett overkjørte byens administrasjon/ kommunalteknikk, og skuslet bort store verdier i form av areal og bygninger.
Hva har byens innbyggere fått tilbake?
Av: Geir Gerhard Greger
