De politiske realitetene i Kristiansund er alvorlige, selv med lysglimt på horisonten som Campus og Normoria såklart. Og dette er veldig bra! Det står stor respekt av jobben som har blitt gjort for å få til dette.

Men fødeavdelingen på Kristiansund sykehus er lagt inaktiv -dette til tross flere stortingsvedtak, og 25 millioner kroner øremerket for å holde denne åpen.

Etter 2025 er dessverre også akuttmottaket planlagt nedlagt.

Dette selv om at det er, i hvert fall i de fleste nordmøringers syn, moralsk galt å legge ned føde og akuttavdelinger nær folk. Samt at mye fokus har blitt rettet imot denne saken i en lang årrekke for å belyse dette viktige problemet.

Tilsynelatende til liten nytte. For det virker som at selv om nordmøringer har ropt høyt om denne uretten, så har vi ikke blitt lyttet nok på i de sentrale, nasjonale miljøene hvor det er kritisk at de viktige avgjørelsestakerne virkelig forstår problemstillingen.

Vi trenger naturligvis desentraliserte helsetjenester, mener jeg. Og som jeg har skrevet om i et tidligere leserinnlegg, så mener jeg at vi burde heller jobbet for å bygget ut mer akutt- og fødetilbud nær folk, slik at utviklingen går i den retningen at flest mulig kan nå fram til nødvendig behandling i raskest mulig tid. Her burde vi absolutt ikke spare på kronene, spesielt med tanke på at vi lever i et av verdens rikeste land. Det er moralsk galt, og derfor er jeg også imot New Public management modellen sykehusene styrer etter, hvor de styres bedriftsøkonomisk og må prøve å få regnskapet til å gå opp, altså blir det kuttet i helsetjenestene, siden de får for lite penger og må stramme inn.

Ellers så har vi sett for lite til nye arbeidsplasser og annen investering i Kristiansund under den nye regjeringen så langt, dette burde være et fokus på grunn av underskuddet av statlige arbeidsplasser i Kristiansund. Og det burde jo naturligvis stimuleres til en korrigering av disse urettferdighetene. Jeg mener det er viktig å sette fokus på å få rettet opp i dette. Å glemme dette vil være svært dumt mener jeg. Dette temaet bør heller ikke forsømmes.

For å få gjennomslag på disse viktige temaene, så må vi rett og slett fortsette å ta kampen, og fortsette å poengtere de moralske og helsemessige problemstillingene så klart og tydelig som mulig, til folk vi kommer i samtale med, media, og de viktige «spillerne» på den politiske banen, som kan ta «ballen» videre etter en sentring ifra oss, og sende den i «mål», slik at vi kan vinne kampen! Gi aldri opp, lær av KBK og Christian Michelsen.