Offshore går inn i sommersesongen med rater næringen ikke har sett på 10 år. Det er stor etterspørsel av tonnasje og sjøfolk i markedet.
Samtidig så flagges båter ut av norsk sektor der norske sjøfolk blir erstattet av blant annet filippinske sjøfolk, og må jobbe på andre typer offshorebåter, noe som for mange føles som et tilbakeslag.
Det har alltid vært sagt at norske sjøfolk er for dyre i forhold til asiatiske og østeuropeiske sjøfolk, og det kan nok stemme i noen næringer.
Men ser en nærmere på hva norske offshorerederier betaler for offiserstilling og kranførerstilling på store offshore fartøy i grunnlønn og tillegg/bonuser, betaling på kursdager og legger til at de betaler lite eller ingen skatt, så ligger de så langt opp til det norske sjøfolk tjener for samme stilling at en kan begynne å lure på hva rederiene egentlig sparer ved å bruke filippinske sjøfolk. Eller ligger det noe annet bak?
Noen får ventelønn, om det gjelder i alle rederier vet jeg ikke. Det var ikke vanlig før.
Jeg går utifra at bonus og ventelønn er for å belønne sjøfolk som går inn i turnusordning.
Men det gir en hvis bismak når rederiene viser så lite lojalitet mot sine norske arbeidere som har stått tykt og tynt med rederiene de siste 8–10 årene.
Jeg har flere ganger skrevet de siste årene at en må gi lojalitet for å motta lojalitet.
De tilbyr forskjellige turnuser til filippinske sjøfolk.
- 1:1
- 12 uker om bord og 12 uker hjemme
- 10 uker om bord og 5 uker hjemme
- 2:1
- 12 uker om bord og 6 uker hjemme
- 8 uker om bord og 4 uker hjemme
En kan spekulere på hvorfor rederiene nå betaler filippinske sjøfolk bosatt i Filippinene, lønninger som er gastronomiske i forhold til hva en norsk sjømann bosatt i Norge sitter igjen med etter at skatt og levekostnader her i landet er trukket fra.
En forklaring kan være at filippinske sjøfolk har begynt å si opp på grunn av lønnsnivå og mulighet for opprykk, og derfor tar rederiene nå grep.
En annen ting er at i tillegg til dyre lønnskostnader til norske sjøfolk, så er det mange sykmeldinger. Her dukker også opp igjen dette med lojalitet. Her må det minnes om at lojalitet går begge veier.
En kan også spørre seg om det vi ser her kan kobles til frykten for lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår som Regjeringen sier skal komme i løpet av året.
Selv om dette vil gjelde i norsk farvann, så vet vi at båter med utenlandsk flagg eller NIS opererer på norsk sokkel.
En ting er sikkert, norske lønninger i offshore står ikke i forhold til levekostnadene i Norge i dag. Nå begynner rederiene å tjene penger igjen, men rederiene er ikke villige til å la det vises i lønningsposen til sjøfolkene. Når vi da i tillegg ser at rederiene er villige til å nærme seg norske lønninger for å kunne bruke filippinske sjøfolk, så må noen begynne å reagere og stille spørsmål.
Dette er i mine øyne et angrep på norske sjøfolk, norsk kompetanse og Norge som sjøfartsnasjon.
Fordi verdifull kompetanse forsvinner på sikt, en yrkesgruppe i Norge forsvinner for godt, og det er et klart signal at for rederiene betyr ikke sjøfolkene deres noen ting. Dette kan vi ikke sitte stille og se på.
