Annonse
KSU – Vipps – desktop
Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av Stortingets energi- og miljøkomité
Ytring
Marianne Sivertsen Næss (Ap), leder av Stortingets energi- og miljøkomité
08 juni 2023 09:45
Del på Facebook
Atomkraftverket Grohnde ved Emmerthal i nordvestlige Tyskland. Elven Weser i forgrunnen. Foto: Halvard Alvik / NTB
Atomkraftverket Grohnde ved Emmerthal i nordvestlige Tyskland. Elven Weser i forgrunnen. Foto: Halvard Alvik / NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi som vokste opp på åttitallet, husker med gru da kjernekraftkraftverket i Tsjernobyl eksploderte. Mange av oss gikk rundt med «Atomkraft – nei takk»-buttons på jakkeslaget og fryktet både atomkrig og kjernefysisk nedsmelting.

I dag er ikke lenger kjernekraft noe vi like bastant avskriver som uaktuelt, men en energiform stadig flere ønsker å utvikle også i Norge.

Annonse
Annonse

Bakgrunnen er at halvparten av Norges energibruk er fossil i dag. Vi skal fase ut og erstatte denne energien. Da trenger vi mer av alt raskere, som havvind, oppgradering av vannkraft, solkraft, vind på land og energieffektivisering.

Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti. Vi vedtok nylig på landsmøtet vårt at vi er «er åpne for ny kunnskap om alternative energiformer som kjernekraft». Debatten om kjernekraft i den norske energimiksen er spennende. Det er for tidlig å si nøyaktig hvordan utviklingen blir, men ny teknologi kan åpne nye muligheter i framtida.

Vi må likevel erkjenne begrensningene vi står overfor. En mulig satsing på kjernekraft vil kreve storstilt innsats innen utdanning, kompetanse, forskning og teknologiutvikling. En kompleks og omfattende verdikjede og regulatoriske rammer må på plass.

Norge har per i dag ikke kompetanse innen drift av kommersiell kjernekraft. Europeiske land med langt mer erfaring enn oss faser ut sin bruk av kjernekraft, og land som England og Finland har opplevd store kostnadsoverskridelser i forbindelse med sine ny-etableringer.

Annonse
Annonse

En satsing på kjernekraft i Norge vil også innebære et omfattende offentlig regime for atomsikkerhet, strålevern og avfallshåndtering av radioaktivt avfall, noe vi i dag ikke har. Lovverket vårt er gammelt, og vi har i liten grad kompetanse i forvaltningen til å ivareta viktige hensyn.

På kort sikt vil kjernekraft uansett ikke løse den norske – eller europeiske – energikrisen. Det er først ute på 2030- eller til og med 2040-tallet at det kan bli aktuelt.

Likevel trenger vi mer forskning og kunnskap. Jeg mener det er verdt å vurdere om vi bør forsterke forskningsinnsatsen innenfor fusjonsenergi. Fusjonsenergi antas å være både vesentlig sikrere og mindre miljøskadelig enn dagens fisjonsenergi. I fjor hadde forskere i USA et stort gjennombrudd innenfor dette feltet, der de fikk 50 prosent mer energi ut enn det de puttet inn i prosessen. Det er spennende. UiT er den eneste norske institusjonen som forsker, publiserer og tilbyr masterstudier på fusjonsenergi, og har et sterkt fagmiljø, som blir brukt av både MIT og Equinor.

Kjernekraft er og vil være en del av den nordiske energimiksen. Cirka 30 % av kraftproduksjonen i Sverige kommer fra kjernekraft. Finland har også kjernekraft - til og med et helt nytt anlegg. Det nyter vi i Norge godt av, i et felles nordisk kraftmarked.

Det er spesielt viktig at vi har kompetanse på beredskap. Jeg mener derfor det var klokt av regjeringen å bevilge 200 millioner kroner gjennom Forskningsrådet til et nytt senter for nukleær forskning innenfor nettopp dette. Vi styrker også utdanningskapasiteten med 40 studieplasser innen nukleære fag ved NMBU på Ås og ved Universitetet i Oslo.

Den viktigste oppgaven for Arbeiderpartiet nå er uansett å sikre rikelig tilgang på rimelig kraft til folk og næringsliv i årene som kommer, og samtidig møte Norges klimaforpliktelser.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Petter E. Olsen · 1 år siden
    Innlegget røper vel at den som skriver har lite greie på moderne kjernekraftverk og sitter fast i "atomkraft, det er fali det!" Ulykken i Tsjernobyl skyldtes ikke at reaktoren sviktet, men at folka som styrte den var inkompetente og gjorde store feil. Det bygges stadig kjernekraftverk i verden, nylig var ett ferdig i Finland. Tyskland fant ut at de skulle fase ut kjernekraft, noe som var sterkt medvirkende til det urolige kraftmarkedet i Europa nå, inkludert de høye prisene i Norge. Tyskerne skulle basere seg på russisk gass, og vindkraft fra bl.a. Norge. De angrer nok bittert på sin "Energiwende" nå selv om de neppe vil innrømme det.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Ketil Strand Andersen · 1 år siden
    Innleggets hovedbudskap er bra, sett i lys av den gammeldagse måten å se på kjernekraft, at det er noe vi ikke skal ha. Men utover det er inntrykket at innlegget inneholder betydelige mengder svada og tøv. Jada, vi har gjort mye, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi trenger ikke ' mer av alt, raskere'.  Havvind er mest sannsynlig et bomskudd, det med fører store kostnader, ikke minst til infrastruktur og vedlikehold og ikke minst må man svare på hva man har tenkt å gjøre med vindmøllene etter hvert som de blir utslitte og hvem som skal betale for det, ikke minst hva den totale prisen alt ender på. Oppgradering av vannkraft er utvilsomt bra, energieffektivisering er også bra, men dette er svada. Det store poenget er jo at kjernekraft vil kunne dekke hele energibehovet til en meget rimelig pris, da trenger vi ikke mange andre løsninger i tillegg. Og et kjernekraftverk vil kunne ha en levetid på 100 år. Det kan bygges inne i fjell, slik at det ikke medfører naturinngrep og er beskyttet mot militære angrep. Man kan bygge mange små anlegg som gjør at sårbarhet blir lav. Man trenger heller ikke bygge masse kunnskap, vi trenger ikke bygge en bil for å kjøre en bil. Kraftverk er utviklet og kan kjøpes, vi trenger bare å lære å kjøre. Og det finnes mange i Norge som er eksperter, det er bare å spørre dem. Det viktigste synes å være at politikere våkner og innser at det trengs bare raske beslutninger. Nå når man sparer 10 mrd på å stanse det komiske prosjektet Klemetsrud, har man disse pengene til å starte med. Det kan man gjøre i går.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 5 dager siden Statlig eller kommunal fergedrift?
Sunnmørsposten har publisert sin egen versjon av Rasmussens kronikk - de har fjernet alle linker. Det er skremmende at en ...
Terje Sundsbø 5 dager siden Statlig eller kommunal fergedrift?
En meget tankevekkende artikkel som bør leses: https://www.rbnett.no/meninger/i/lwe9yL/kan-vi-adressere-det-faktiske-problemet"Ein kan til stadigheit lese innlegg i avisene frå godt vaksne menn som ...
Hans-Peter Kaaresen 9 dager siden Forvaltningslovens vegvalg
Bra skrevet Paul.  Loven blir tydeligvis praktisert forskjellig.  I løpet av de neste 12 åra som MA er satt på ...
Terje Sundsbø 11 dager siden FrP leverer det vi lova
Frp kan takke dagens regjering for at partiet kan innfri sine valgløfter, ikke egen innsats. Men det er typisk for ...
Terje Sundsbø 13 dager siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Anne Mari SandshamnSom vanlig ingen saklige argumenter verken til Rasmussens artikkel eller mine momenter. Det oppsummerer motstanden mot Møreaksen i et nøtteskall.
Anne Mari Sandshamn 13 dager siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Arne AlmaasDu har så rett Arne. Å føre en dialog for en selv er ikke vanlig.
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse