Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Paul Andreas Hofseth
Ytring
03 august 2023 08:57
Del på Facebook
Illustrasjon: Romsdalsaksen
Illustrasjon: Romsdalsaksen
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Det er stor forskjell på den opprinnelige undersjøiske versjonen av Romsdalsaksen og dagens alternativer. Omkring årsskiftet 2016/2017 ble Romsdalsaksen AS etablert, og ny løsning presentert. Den viktigste endringen var overgangen til en oversjøisk trase, og denne traseen er slett ikke utredet på ærlig og uhilda vis.

En undersøkelse utført av Sentio i 2019 – og basert på 1000 svar, fikk følgende resultat: kun 1 av 6 ønsket undersjøisk kryssing av Romsdalsfjorden! Den ekstreme og problematiske 15 km lange undersjøiske Tautratunnelen som del av Møreaksen sin løsning er trolig årsaken, og for ihuga tilhengere blir utfordreren Romsdalsaksen ansett som en trussel.

Annonse
Annonse

Sannsynligheten for at Romsdalsaksen er et bedre og langt billigere alternativ er åpenbar. Samrøret Møreaksen/Statens vegvesen lokalt sin oppskrift har vært bagatellisering av utfordringene til Møreaksen, og motsatt for Romsdalsaksen. Eksempel på sistnevnte er 75 meters seilingshøyde for den påtenkte brua, samt ei ekstra helt unødvendig bru like ved den eksisterende og velfungerende brua over Tresfjorden – samt et for Romsdalsaksen en uønsket undersjøisk tunnel med en lengde som krever 2 løp.

Motstand gjør sterk – og Romsdalsaksen AS har brukt motstanden eksemplarisk. De har evnet å finne nye løsninger som supplerer hovedingrediensen – de smarte flytebroene. Utfordringen med kravet om 75 meters seilingshøyde er løst. De to alternativene er sluse som kan åpnes og lukkes – den andre er en svært kort og kun ca. 30 meters dyp senketunnel.

Annonse
Annonse

Enkelte sliter med forståelsen av stamvegers rolle i samspillet med lokale veger. Stamveger er ikke et tre – men assosiasjonen er god. Den lokale trafikken er nesten alltid størst, og ofte i stor grad. Stamvegen skal ikke primært løse de lokale utfordringene – de skal være et effektivt bindeledd som medfører at kjøring av lange strekninger blir raskest mulig.

I Ålesund fikk flyttingen av sykehuset fra Klipra til Åse for 50 år siden, samt kjøpesenteret på Moa stor betydning. I Kristiansund har kjøpesenteret Futura og annen virksomhet på Løkkemyra utfordret sentrum. På Molde har Årø blitt et knutepunkt, og det nye sykehuset på Hjelset vil garantert forsterke veksten østover. Trafikale forhold endres, og dette styrker en mer indre trase for ny E39.

Fergedrift må gjerne fortsette et tiår eller to, men som fremtidig løsning for ny E39 er Romsdalsaksen sin trase både kortest, raskest, klart flatest – og trolig i særklasse billigst versus Møreaksen.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Jan-Erik Kvåle · 8 måneder siden
    Det er fleire ting her som kunne vore fristande å kommentere. Eg har ikkje noko sterke personlege meiningar om kva akse som er "best" og slike ting. For meg personleg vil alle tre alternativ, om vi no først skal omtale dei som "alternativ", fungere godt. Men, eg konstaterer jo at regjeringa tok ei avgjerd på dette i 2014.  

    Men for å ta eitt av poenga dine: 

    Eg trur, strengt tatt, at det ikkje er så veldig mange som slit med å forstå dette med "stamvegers rolle i samspillet med lokale veger". 

    Det er forresten ikkje noko som heiter stamveg no, det er snakk om nasjonale hovudvegar (H - Nasjonale hovedvegar som knyter saman landsdelar og regionar, samt forbind Norge med utlandet) og øvrige hovudvegar (Hø). Så har vi klassifikasjonar for dimensjonering etter ÅDT (H1,H2 osv.) Vidare tre nivå knytt til ansvar og eigarskap: riksvegar, fylkesvegar og kommunale vegar. Nokre av dei nasjonale hovudvegane, riksvegane, er også Europa-veg.  

    Alt dette veit du sjølvsagt, Hofseth. Eg forstår kva du meiner når du brukar "stamveg", det er eit historisk og på mange måtar dekkande omgrep. Men det er viktig å bruke dei rette omgrepa i dagens debatt, for på den måten kan ein søke opp etterprøvbare fakta.

    "Europaveg" som omgrep har strengt tatt ikkje noko "stand-alone" funksjon i den norske vegplanlegginga. Den skildrar eit felles europeisk samarbeid og nettverk for å ivareta øst/vest- og nord/sør-korridorar (AGR-avtalen), men det er ikkje knytt til noko anna enn felles oppfatning og retningslinjer for konstruksjon, vedlikehald, signalering, Dei kan vere motorvegar, såkalla expressvegar eller ordinære vegar.  Her har dei ulike landa ulike inndelingar og dei felles retningslinjene skal tilpassast dei nasjonale vegsystema/-regima. 

    Om vi då er samde om å sjå til etterprøvbare fakta, så bør vi også ta utgangspunkt i klare definisjonar (sjå td. "Definisjonsliste for Statens vegvesens håndbøker"). 

    Lat oss så sjå på føringane i siste versjon i kap. 3 i den nasjonale handboka N100*: 

    "De nasjonale hovedvegene utgjør det overordnede nasjonale vegsystemet, knytter sammen landsdeler og regioner, og forbinder Norge med utlandet. Samtidig har de nasjonale hovedvegene viktige regionale og lokale funksjoner."

    Så får eg vel legge til, før eg vert arrestert: Ja, det står også at "Hovedregelen er at nasjonale hovedveger føres forbi byer." Men dette er ein never-ending diskusjon knytt til skal/kan-reglane og kva ein legg i omgrepa bak/under/gjennom/forbi, osv. Og ikkje minst kva ein legg i by/byen og sentrum/bysentrum osv. Ned den gata går eg ikkje. 

    Norsk vegbygging, også når det gjeld Nasjonale hovudvegar,  har til alle tider handla om regionale og lokale forhold.  Det har IKKJE handla om å teikne vegar ved å legge linjal på kartet. Det har handla om sentrum-periferi, og at vi faktisk ønskjer spreidd busetnad og verdiskaping i Norge.
      
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 8 måneder siden
    Frp sin ordførerkandidat i Molde, Terje Tovan, sier at Frp støtter Statens vegvesen sitt forslag om å omklassifisere FV662 og FV530 til riksveg. SVV foreslår i utkastet til ny NTP at fylkesveger som leder frem til samfunnskritisk infrastruktur, herunder Nyhamna på Gossen, bør omklassifiseres til statlig riksveg.

    Tovan fremhever at SVV sier en ikke kan vente med dette til eventuelle andre fremtidige vegforbindelser (Kjerringsundet/Møreaksen) er ferdigstilt. Tovan nevner samtidig fastlandsforbindelsene for Gossen og Otrøya. Terje Tovan (Frp) mer enn antyder at denne samfunnskritiske infrastrukturen haster, helt uavhengig av om Møreaksen bygges eller ei, og at det følgelig er statens ansvar å sørge for fergefritt fastlandssamband.

    Siden disse fastlandsforbindelsene da er helt uavhengig av om Møreaksen bygges eller ei, så vil denne kostnaden heller ikke kunne belastes Møreaksen, siden dette jo er kostnader som ikke forsvinner om Møreaksen ikke bygges.

    Dette betyr at kostnadene for fjordkryssingen av Møreaksen bare vil gjelde den undersjøiske tunnelen Vik-Otrøya. En slik gigantisk kostnadsreduksjon er en gavepakke for Møreaksen, og som Frp stiller seg bak ser det ut til.

    Det impliserer også at siden dette haster, så ønsker man å bygge dette snarest. Når fastlandsforbindelsen til Otrøya kommer, vil det være helt naturlig å forlenge dette med en fergefri fjordkryssing fra Otrøya til Vik. Som minner svært mye om Møreaksen. Bare mye, mye billigere.
  • Denne kommentaren er avpublisert.
    Terje Sundsbø · 8 måneder siden
    Møreaksen gir desidert mest vei for pengene. Skal Romsdalsaksen sammenlignes med Møreaksen så må den gigantiske regningen for fergefri fastlandsforbindelse til Otrøya og Gossen, som skyves over på fylkeskommunen, også tas med. Da blir Møreaksen desidert billigst. Spesielt hvis den sammenlignes med en oversjøisk utgave av Romsdalsaksen, som er den dyreste varianten. I tillegg kommer dessuten enorme kostnader ved å fjerne de enorme flytebroene på Romsdalsaksen den dagen de utrangeres. Disse kostnadene bør en starte avsetninger til fra første dag, kanskje også inngå i bompengene på Romsdalsaksen?

    Møreaksen er klart den raskeste traséen for flertallet av de som faktisk krysser Romsdalsfjorden. Bare 25% av de som krysser Romsdalsfjorden krysser også Gjemnessundbrua. Hovedtyngden av trafikken er lokaltrafikk. Man bygger ikke nye veier for et lite mindretall på gjennomreise.

    Den undersjøiske tunnelen på Møreaksen har en stigning på maksimalt 5%. Det er langt mindre enn Atlanterhavstunnelen (10%), Gråura i Sunndal, opp Romsdalen eller Trollstigen. Hvor mange er det som klager på disse? Dessuten finnes et flatt omkjøringsalternativ på Møreaksen, som ikke tar lenger tid enn dagens trasé med ferge. Nemlig gratis ferge Brattvåg-Dryna. Flatere kan det ikke bli.

    Når broen over Langfjorden forsvinner vil en stor del av trafikkgrunnlaget for Romsdalsaksen også forsvinne. Alle som kommer ned Romsdalen og skal til nordsiden av Romsdalsfjorden vil da kjøre fergefritt over Langfjorden istedenfor omveien Romsdalsaksen om Sekken midt i Romsdalsfjorden. Det samme gjelder de på nordsiden av fjorden som skal opp Romsdalen.

    Det er bare ett eneste parti som har Romsdalsaksen på sitt partiprogram, INP. Frp Vestnes er jo imot fergefri kryssing av Romsdalsfjorden, de fleste argumentene de anfører mot Møreaksen rammer jo Romsdalsaksen i minst like stor grad.

    Og ikke minst – Romsdalsaksen er skrinlagt, Møreaksen er den vedtatte traséen for kryssing av Romsdalsfjorden på E39. Bestillingen for Fergefri E39 fra samferdselsminister Haga var nemlig å knytte næringslivet i kystregionene tettere sammen. Romsdalsaksen feiler på målsettingen.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 6 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet som er hovedargumentet frå di side er at Otrøya og Gosssen skal få fastlandssamband. Og det kan bare skje ...
Terje Sundsbø 7 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu sier at premisset for fergefri E39 er at det først og fremst skal legge til rette for fergeavløsning for ...
Geir Ole Sætremyr 13 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet er det eg har sagt. Fergefri veg til Otrøya er i realiteten ein konsekvens av fergefri E39 frå Ålesund ...
Terje Sundsbø 15 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDen raskeste traséen for Møreaksen går over Otrøya – det er ingen premiss for fergefri E39. Som en konsekvens av ...
Geir Ole Sætremyr 17 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDersom premisset er at E39 skal først og framst legge til rette for fergeavløysing til Otrøya og Gosssen er argumentrekka ...
Terje Sundsbø 19 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNår du ikke har argumenter til artikkelen, så skriver du om noe helt annet. Les innlegget til Rasmussen en gang ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse