«Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene.»
(Kilde: Store norske leksikon)
Vi har et representativt demokrati i Norge. Det er altså folket som velger de representanter de anser som de best egnede til å styre på vegne av seg selv, og landet sitt.
Et slikt demokrati er forbundet til nasjonalstaten. Det er det nasjonale fellesskapet – nasjonen – som er selve ankeret og forutsetningen for at et demokrati skal fungere, for at folkestyret skal komme til sin rett.
For hver avgjørelse som tas overnasjonalt så svekkes det nasjonale demokratiet. Det nasjonale handlingsrommet forsvinner, og med det folkets mulighet til å påvirke.
Slik undergraves selve grunntanken med vårt demokrati – at folket i Norge skal styre – via våre folkevalgte.
Da spiller det jo ingen rolle hvem som representerer hvilket parti, og hva de ønsker gjennomført av lovnader i partiprogram, når avgjørelsene likevel tas utenfor Norges grenser.
Mellom 50–70 prosent av det som tas opp i kommunene er EU/EØS relatert (2018).
For hvert direktiv, forordning og pakke som føres inn i EØS-avtalen øker denne prosentandelen, samtidig som folkestyrets påvirkning svinner hen.
De lokale partiene kan sette opp i programmet hva partiet vil gjøre, men det betyr også at de må påpeke at EØS-avtalen må bli sagt opp før programkravene kan realiseres.
Demokratiet er og blir forbundet til nasjonalstaten, der lokaldemokratiet er avhengig av nasjonalstatsnivået igjen.
Betyr det at valg i Norge kun er en illusjon?
Ved at EØS-avtalen ikke er en del av den viktige folkeopplysningen før valget, så manipuleres velgere til å stemme som de har gjort før.
Resultatet blir at EU og EØS vinner stadig større innflytelse, mens vårt demokrati og selvråderett taper.
Via EØS-avtalen forvitres folkestyret, og det norske demokratiet går slik en langsom død i møte. Selve hensikten med demokratiet – folkestyret – som styringssystem faller altså bort med EØS-avtalen.
Da står vi tilbake med et demokrati som ikke bestemmer over noe viktig, kun en kulisse. Pen å se på, til og med imponerende, men uten substans.
(Fritt etter Janne Haaland Matlary)
