De aller fleste har nok gjort sin borgerplikt allerede, men noen venter i det lengste med å bestemme seg for hvilket parti som skal få deres stemme.
To perioder i kommunestyret i Kristiansund får være nok. Etter valget blir undertegnede lokalpolitisk pensjonist på heltid, men har gjort meg noen tanker om hvordan den politiske hverdagen i kommunen blir når både nye og gamle koster skal inn i styre og stell.
Det skjer mye i Kristiansund for tida. Både Campus og Normoria reiser seg etter flere år med diskusjoner, men realiseres med nesten tverrpolitisk enighet. Det kommer til å gi sentrum et løft.
Det som rir lokalpolitikken som en mare er framtida til føde- og akuttavdeling ved sykehuset i Kristiansund, Nordmøres sykehus. Det blir ikke enklere i neste periode.
AP og SP har hatt flertall i kommunestyret denne perioden; samtidig sitter begge i regjering. Det finnes ikke én eneste lokalpolitiker i Kristiansund som ikke har kjempet for framtida til sykehuset. Jeg tror ingen er mer skuffet enn lokalpolitikerne i disse to partiene over at sykehussaken er som Don Quijotes kamp mot vindmøllene. Mest skuffet er nok de lokale SP-representantene, og de som stemte på SP sist valg, som trodde at med SP i regjering skulle det gå veien. Det gjorde det dessverre ikke. Tro bare ikke at man ikke har prøvd!!
Hvem skal man stemme på? Skal man velge et parti eller gruppering som ikke har noen kanaler verken i regjering eller Storting? Eller skal man, til tross for manglende suksess i sykehuskampen stemme på noen andre? Skal man i protest, og som straff for økende renter, galopperende strømpriser, generell inflasjon og krig i Ukraina, la være å stemme på de partiene som sitter i regjering? Vil det virke på helseministerens og helseforetaket unnfallenhet overfor sykehuset i Kristiansund?
Høyre går til valg på at det er på tide med et skifte. Det er mulig det hadde vært sunt, men jeg er slett ikke sikker på at forandring for forandringens skyld er til det bedre.
Flertallet i kommunestyret har bestemt i hvilken rekkefølge skolene i Kristiansund skal bygges. Først Goma, så Omsundet. SP var uenige både i skolestruktur og rekkefølge. Men når avgjørelsen er tatt er det ingen vei tilbake, vedtak skal følges opp.
Da er det betimelig å spørre hvor fornuftig det er å gå til valg på omkamp om skoler, som Høyre gjør. Tomta er valgt, reguleringsplanen er vedtatt og det er skrevet kontrakt med entreprenører. Hva vil det bety for flere hundre elever, og mange ansatte, som må belage seg på årevis under kummerlige forhold fordi noen vil ha omkamp? Sist torsdag foreslo Høyre å utsette saken, og fikk delvis følge av Nordmørslista.
Stemmeretten er, for mange av oss, nærmest hellig. For meg kunne det gjerne være stemmeplikt, med mulighet for å stemme blankt, bare alle stemte. Det er selvfølgelig en utopi, men det understreker at verken demokratiet, lokalt, regionalt eller nasjonalt, eller velferdsstaten for den saks skyld, er en selvfølge. Derfor er det viktig at man ikke bare stemmer, men tenker gjennom konsekvensene av de valgene man gjør.
Uansett hvilke partier som skal styre kommune og fylke de neste fire årene tror jeg ikke det tar mange dagene før kommentarspaltene er fylt av rasende kommentarer over udugelige politikere, som ikke skjønner noen ting av hva de holde på med og som bare gjør som de selv vil uten å tenke på hva som er best for MEG.
Det eneste som er garantert er at absolutt ingen kommer til å være 100% fornøyde etter valget, verken med valg av ordfører, sammensetting av kommunestyre og hovedutvalg eller politikk i praksis. Det har et relativt langt liv lært meg.
Godt valg! (Til den som ennå ikke har bestemt seg..)
Steinar H. Høgsve, avtroppende kommunestyremedlem
