Jeg har tannlegeskrekk og har ofte fått panikkanfall i tannlegestolen. Før jeg skulle til tannlegen i dag ble jeg igjen fyra opp av kommentarer på FB. Noen tenker mer på omdømme enn babyer som dør og kvinner som nesten blør ihjel!
I tannlegestolen tenkte jeg på de helseministere vi har hatt de seneste årene, som har gjemt seg bak helseforetakene når avgjørelser som har svekket tilbudet til fødende kvinner har blitt tatt. Den ene nikket og den andre gjenfortalte løgn. Høies nikk ble av Stortinget kontroll og konstitusjonskomité (!!) stemplet som «utilbørlig eierstyring», som er et brudd på Helseforetaksloven. Høyreregjeringen lot han fortsette. Kjerkol fortalte fra Stortingets talerstol at det mangler gynekologer og grep heller ikke inn da direktøren i Helse Møre og Romsdal begrunnet stenging med nasjonal mangel på samme spesialitet. Hun sitter der ennå.
Det er da kanskje ikke så rart at statsråder tror de kan slippe unna med alt og at antallet som tar seg til rette er så stort?
De som synes det er greit å legge ned føden - kjenner de konsekvensene? Godt bedøvd i tannlegestolen kjente jeg ingen smerter, og i stedet for egen angst, tenkte jeg på hvordan hun som fødte hjemme må ha følt det. Først var hun blitt avvist av fødeavdelingen i Molde, så fødte hun på badet hjemme, for deretter å oppleve at morkaken satt fast og at hun hadde blødninger. I en time ventet hun hjemme sammen med ambulansepersonellet før det kom ambulanse med jordmor fra Molde, som kunne ta ut morkaka. Først ble hun kjørt til det sykehuset der fødeavdelingen var stengt. Så til Molde. Tenk dere den frykten og usikkerheten hun ble utsatt for?
Og så har vi hun som etter å ha meldt om vannavgang og misfarget fostervann som heller ikke fikk komme til Molde. Heldigvis ringte hun tilbake og fortalte om murringene. Det ble da bestilt ambulanse, men ingen av de to ambulansene i Kristiansund var ledige, så den ene Ambulansen som står på Averøya ble utkalt. Også den var opptatt, så den kom først en time etter. Den natten var Averøy og Kristiansund uten ledig ambulansekapasitet! Nesten to timer etter at ambulansen kom ble hun registrert inn på fødeavdelingen i Molde. De oppdaget at morkaken hadde løsnet og det hastet å få ut babyen. Kirurgen begynte å skjære før bedøvelsen virket.
En fødende ble sendt til sykehuset med stengt fødeavdeling. Babyen døde.
Å gå til tannlegen er som en søndagstur i parken sammenlignet med det disse måtte oppleve.
Dette er historier som er kjent. Det er flere, men fødende er forsiktige med å uttale seg på grunn av den «betente politiske saken». Dette var svaret Nationen fikk da de ville intervjue kvinner om fødselstilbudet.
Og nå er enkelte bekymret for at sykehuskampen skal skade omdømmet til Kristiansund? De bør heller være bekymret for at Kristiansund blir kjent som byen hvor det er bred politisk aksept for at babyer dør og kvinner blør ihjel.
I dag slapp ikke skrekken til, men var erstattet av et eitrende sinne mot partiene som synes man bare skal gi opp føden og gå videre. Jeg dro hjem og skrev det ut. Det er ikke like enkelt for barselkvinner som sliter med traumer.
