Min søster med diagnosen Alzheimer møter stadig nye utfordringer, og slik er det også for vi som er pårørende. Blant utfordringene kan vi bruke et enkelt eksempel – brillene. De hadde en lei tendens til å havne på galt sted. På dagsenteret kunne det bli vanskelig å følge med på ulike aktiviteter uten briller. Forslaget fra dagsenteret ble at vi skulle kjøpe reserve-briller som ble merket og plassert der.
Så smart tenkte jeg, og kjørte sammen med henne til en butikk. I bilen spurte jeg: «Skal vi kjøpe briller for nærsynte, langsynte eller trangsynte?» Hun smilte – lo, og nærmest ropte: «vi kjøper for trangsynte!» Få sekund senere stilte hun spørsmålet: «Hvor skal vi?» Jeg svarte og forklarte på nytt, og hun spurte: «Ååå – hvorfor det?»
De økonomisk sett klart største enkeltsakene i fylket og Ålesund/Sula er kryssingen av Romsdalsfjorden for ny E39 og renseanlegget for kloakk på Kvasnes. Sakene har noe tilfelles – at politikerne ikke har sørget for å undersøke alternative løsninger som kan være bedre og mye billigere. Undersøkelser skal være uhildet, og våre politikere skal ikke være nærsynt, langsynt eller trangsynt – de skal være vidsynt!
For en tid tilbake satt søster og bror i solveggen og nøt det fine været, varmen og stillheten mellom småpraten. «Deilig» – sa jeg, og hennes velformulerte kommentar overrasket stort: «Å, skjønne er uvirksomhetens timer» Hvordan er det mulig å hente frem slike sitat fra et dikt skrevet for mange tiår siden? Forunderlig.
Vi fortsatte praten, og kom inn på de to omtalte politiske sakene, og lurte på hvilke briller som passer for de sakene. Kanskje bytte ut briller for nærsyntefor «del 1» av Møreaksen fra Molde til Vik i Vestnes? Med vidsyn ville jo langt flere oppdaget den langt bedre løsningen – Romsdalsaksen.
Knyttet til den rådyre rensingen av kloakk på Kvasnes ble vi enig om at «briller» ikke har noen effekt – for halvparten er klarsynte og de andre er «blinde» for andre alternativ enn Kvasnes-løsningen. Med byggestopp som stikkord, er det komisk når noen tror at å sprenge og frakte bort tilsvarende 20000 dumper-lass for å bygge en fjellhall, samt et nærmere 30 km langt overføringsnett er raskeste løsning!
«Kaffi og nystekt svele» spør jeg, og smilet røper svaret. Vi spiser godsakene og nyter uvirksomheten. Tankene får spillerom da, og jeg undres over klokskapen til min demente søster tross sykdommens klamme hånd. Vil også flere lokale politikere ende opp med bedre klarsyn og vidsyn?
