Det angår oss alle, direkte eller indirekte – denne meningsløse pengebruken.
Samferdsel
Strekningen mellom Eikrem på Sula og Breivika i Ålesund er problematisk. Stor trafikk og svært farlige avkjørsler med kryssende trafikk har medført flere tapte liv. «Alle» er enig om at tiltak er nødvendig, men løsningene spriker.
Orten, Lien og Riise mener bompenger er løsningen for oppgradering Vegsund–Moa. Andre mener at det må være mulig å bygge veg uten ekstra bompenger. Finnes det en annen løsning?
En god start kan være realisering av Borgundfjordtunnelen som en veg nr. 2 mellom Ålesund–Sula, og den tilhørende Veddetunnelen mellom Eikrem og Vedde. For sårbarheten er det positivt med 2 veger mellom de folkerike kommunene, samt at det medfører en kraftig trafikkmessig reduksjon ved flaskehalser som Vegsundbrua og Blindheimstunnelen i det mest trafikkerte området mellom Trondheim–Bergen.
For E39 gjennom fylket sin del, er det merkelig at det politiske flertallet har frontet Møreaksen og Hafast i midtre og søndre del av fylket. Halsafjordsambandet på Nordmøre er langt mindre kontroversielt, men summen for de 3 sambandene vil passere 100 milliard kroner, og da ber man jo om en plass bakerst i køen.
Nylig presenterte Statens vegvesen et kostnadsestimat for eventuelle nye tunneler mellom Ålesund og Giske. Alternativet med mindre enn 5 % stigning for tunnelene var estimert til 14,5 mrd. Lengden er drøyt halvparten av Tautratunnelen, og dybden er også omkring det halve. Er de tallene korrekt, så er jo 25 mrd langt mer troverdig enn 6–7 mrd for den 15 km lange undersjøiske tunnelen. 23,5 mrd for helle strekningen Molde–Ålesund, ja da må tunnelene mellom Molde og Julsundet være gratis. Det samme gjelder for den gigantiske Julsundbrua, tunnel fra Vik opp til Ørskogfjellet, samt hele strekningen derfra til Ålesund.
For Hafast er tallene enda verre. Hovedposten er kryssingen av den ca 4 km brede fjorden mellom Sula og Hareidlandet. E39 vil også kreve et nytt Eiksund-samband. Lista er lang og velkjent – spesielt for Sulesund – Breivika. At det finnes langt billigere alternativ som samtidig reduserer E39 gjennom fylket solid i lengde og reisetid er åpenbart. Det smarte de nærmeste årene er å parkere Møreaksen og Hafast som ny E39 gjennom fylket. Ulike alternativ må gjerne undersøkes, men fokus må rettes til E136 mellom Ålesund og Dombås, de andre «eksportvegene», samt generell oppgradering og vedlikehold av vegene i fylket.
Kloakken på Kvasnes
Minst 75 % av kostnadene for det planlagte kloakkrenseanlegget på Kvasnes er fjellhallen og det 40 km lange overføringsnettet – som ikke behøves ved desentraliserte anlegg. Lokalbefolkningen hevder at det er mange sprekker og råttent fjell i øvre lag over fjellhallen. Det er ikke gode betingelser for en fjellhall, og folk flest forstår at det lange overføringsnettet over land og sjø er problematisk.
Skader kan oppstå – og spesielt i sjø er det utfordrende. Det medfører full stopp, og skadene kan bli kostbare og svært krevende å utbedre. Det rigges jo for minst et 50-års perspektiv, og gjerne mer. Driftsmessig vil evig omfattende pumping i lange strekninger også kreve mye energi og kostnader.
Sist kjente kostnadsestimat for «Kvasnes» er ca. kr 2.450.000.000. Det er leit at et svært knapt flertall i Ålesund ikke ønsker å kjenne kostnaden for desentraliserte anlegg i samme område – selv om det er mulig å bli kjent med den i løpet av få uker. Kostnadsestimatene for anlegget på Kvasnes er mer enn 10-doblet i løpet av få år, og mulighetene for ytterligere økte estimat er store for både fjellhallen, overføringsnettet og ikke minst driftskostnadene.
Miljømessig er det verdt å merke seg en påstand fra Jan-Erik Dyb som riktignok knyttes til et annet prosjekt. Han hevder som andre at ved flo og fjære så flyttes sjøvannet frem og tilbake (oscillerer) – men at vannet skiftes ut i svært liten grad, Utskiftingen skyldes i første rekke tilførsel av vann fra elver som renner ut i sjøen. Og – merk denne påstanden fra Dyb: «Dette medfører en motgående strøm inn i fjorden i dypet.» Dersom Dyb har rett er vell kloakkutslipp inne ved et fjord-system som ved Kvasnes utenkelig når strømmen i dypet går inn i fjorden? Det er kanskje bra at Statsforvalteren har sagt nei til hurtig behandling av søknad om utslippsavtale for det gigantiske anlegget på Kvasnes!
Dyrtid, moral og plikter
Vi har alle merket oss pengegaloppen knyttet til regjeringskvartalet i hovedstaden. Fra 6 mrd har prosjektet est ut til en antatt kostnad på omkring 60 mrd. 4000 skal jobbe der – og derved 15 million kroner pr. arbeidsplass! Selv om det er store krav til sikkerhet i omtalte bygg, er slik pengebruk hinsides.
Er vi i nordvest særlig flinkere? Manglende vedlikehold og nye krav er hovedårsak når kommunale avgifter løper løpsk. Det bør medføre grundige undersøkelser for å finne de beste langsiktige løsninger – økonomiske og miljømessige for vann, kloakk, renovasjon o.l – samt andre kommunale avgifter, eiendomskatt etc. Det blir uansett høyere kommunale avgifter, men i hvilken grad kan påvirkes ved rette valg!
Flere hundre million kroner er brukt på et vegprosjekt som neppe blir realisert.
E136 – vegen som både folket, næringslivet og politikerne har plassert øverst på ønskelisten har blitt trenert – av noen. Statens vegvesen var ferdig med en ca. 3 årig utredning av Vestnes–Dombås når de fikk melding om at Nye Veier skulle overta denne strekningen. Nye Veier velger egne vurderinger, og slik er tid og penger tapt.
For folk flest er det naturlig å undersøke pris, kvalitet og ulike alternativ ved innkjøp når tusenlapper kreves. Slike holdninger mangler merkelig nok ofte ved mange store og viktige offentlige prosjekt. Både moralsk og i henhold til lov skal alternative løsninger undersøkes på skikkelig vis for offentlige prosjekt når vi ser bort fra de aller minste i omfang. Men – er det slik?
