NVE har kommet med et forslag til ny prismodell for fjernvarme. De skriver: «Modellen som NVE nå foreslår, vil ivareta både husholdninger, næringskunder og fjernvarmeprodusentenes interesser. Endringene vil også gjøre det enklere enn i dag å forstå hva som er maksimal fjernvarmepris.»
Industri- og næringspartiet er ikke enige med NVE i at den nye prismodellen ivaretar husholdningene. For hvordan kan man si at husholdninger som må betale mer for strømmen enn før er ivaretatt?
Hele 300 000 har fjernvarme som oppvarmingskilde, og blir rammet av dette hvis forslaget går gjennom.
Det betyr at hvis strømprisen f.eks. blir 2 kr/ kWh, må de med fjernvarme betale kr. 1,40 pr. kWh for strømmen, mot 1,02 kr pr. kWh med dagens regler.
Fjernvarmeselskapene, derimot, de er ivaretatt, med en minstepris pr. kWh på 50 øre, mens strømkundene sitter igjen med svarteper.
Vi registrerer videre at Kjetil Lund likevel ikke mener at strømstøtten skal avvikles, men at den er veldig generøs, og at det er en «politisk avveining» hva som skal skje videre med den. INP er ikke tilfreds med dagens situasjon og forlanger at strømmen og strømprisene igjen kommer under nasjonal kontroll, og står side om side ved norske husholdninger og norsk næringsliv. Enn så lenge må strømstøtteordningen beholdes.
Vi legger merke til at nå kokes frosken, slik at folk vennes til en strømpris på rundt 70 øre pr. kWh. Problemet er bare at industrien ikke bare kan «vennes» til høyere priser. De har i årevis sagt at dersom konkurransefortrinnet med lave strømpriser forsvinner, så forsvinner industrien, også. Da legges den ned, og mang en bygd vil plutselig stå uten hjørnesteinsbedriften sin.
Skal dette være prisen for å være koblet til EUs dysfunksjonelle strømmarked, der prisene har løpt løpsk grunnet bl.a. avvikling av pålitelig kjernekraft?
Det finnes alternativer. Energinasjonen Norge er nødt til å ta nasjonal kontroll på krafta og strømprisene. Eksportstans ved median fyllingsgrad i vannmagasinene våre må være en selvfølge. Vår forsyningssikkerhet må ivaretas, og strømmen som alle er avhengig av, må ikke være noe som bidrar til økte sosioøkonomiske forskjeller.
Allerede da Statnett skrev søknaden om de to siste utenlandskablene i 2010, visste de at Tyskland skulle fase ut kjernekraft og Storbritannia skulle fase ut kull.
Kablene skulle ikke ha noe særlig innvirkning på prisene, skrev de: «Econ Pövry har gjort analyser for eierne, med modellene Classic og Bid, for utviklingen av prisene i de to markedene for årene 2015, 2020 og 2030. Analysene viser at prisvirkningen av kabelen er liten i begge markedene. I referansescenarioet er det beregnet at kraftprisen i Norge vil stige med i snitt 0,8 €/MWh eller ca 0,8 øre/kWh som følge av kabelen. Statnett har også gjennomført analyser som viser et tilsvarende nivå.»
Vi kan jo bare slå fast at de analysene der ikke var spesielt gode.
For å sitere regjeringen.no: «De norske vannkraftressursene har gitt industriutvikling, verdiskaping, lys og varme i over 100 år. Med en riktig ressursforvaltning legger vi grunnlaget for at disse ressursene også skal komme fremtidige generasjoner til gode.»
INP vil arbeide for at det skal forbli industriutvikling og ikke industriavvikling, som det kommer til å bli dersom dagens politiske kurs fortsetter.
Vi vil derfor be alle om å tenke nytt til valget i 2025.
Les også
Strømstøtten skal bort, men ikke før vi har tatt nasjonal kontroll på krafta og strømprisen
