Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at matvareprisene har steget med 4,9 % det siste året. Det høres ikke så ille ut, eller hva? Men når vi samtidig kan lese at øvrige varer har økt med 2,6 % så må det være lov til å spørre seg – hvorfor skal maten vår skal stige 2,3 % mer enn andre varer?
I en sak i Nettavisen, ble en av de store grossistene intervjuet, og de opplyste at innkjøpskostnader var det som var utslagsgivende, råvare kostnadene. En annen grossist vil ikke oppgi årsaken. Men om råvareprisene har steget med 2,6 %, hvorfor øker den med 4,9 % over disk?
Men det er ikke mange dager siden man leste om potetbonden som til sin store skrekk oppdaget at poteter som han fikk 14 kr kiloen for ble solgt for over 40 kr i butikken. I juni måned fikk en melkebonde kr 6,01 per liter uten tilskudd og med tilskudd var det kr 6,29 per liter. Vi vet alle at melka koster vesentlig mer i butikken. Selvfølgelig skjer det noe med melka på veien, sier ikke noe annet – men.
Man kan også lese at den siste tiden har prisene på enkelte varer skutt i været, enkelte varer har doblet seg i pris, bare på de siste 2 mnd.
Nå mener ikke jeg at det er forbudt å tjene penger i dette landet. Grossistene har bygd opp bedriftene sine med hardt arbeid, på lik linje som enhver gründer. Men er det virkelig greit at vi, fordi mat er en livsnødvendighet, blir behandlet som melkekuer?
En annen sak jeg leste, var at en av de største turistgruppene, tyske bobiler, legger igjen smuler i norske matvarebutikker. De tar med seg alt hjemmefra fordi det er for dyrt her, og fordi vi har kjeder som bestemmer utvalget.
Norge må styrke selvforsyningsgraden. Vi må gjøre primærnæringene attraktive og bærekraftige. Men når vi ser tallene i dag, virker det som om produsentene blir holdt nede, mens forbrukerne melkes, og grossistene fyller kontoene sine.
For å ha levende lokalsamfunn, må vi opprettholde primærnæringene. Vi kan tilrettelegge for videreforedling og lage støtteordninger som sikrer selvforsyningsgraden. Dette er tross alt et samfunnsansvar. Men det etterlater en bitter smak i munnen når vi vet at grossistene i de store grossistleddene er blant de rikeste i Norge.
INP er et distriktsvennlig parti og Møre og Romsdal INP vil sloss for nettet dette at hele landet skal være befolket
Gi oss i INP sjansen – vi er klare.
Vi fortjener ikke verdens beste land, om vi ikke evner å ta vare på det.