Formuesskatten har i årevis vært et kontroversielt tema i norsk skattepolitikk. Dens tilsynelatende enkle mål om å skattlegge formue har langt mer komplekse og uheldige konsekvenser for norsk næringsliv. Den svekker innovasjon, reduserer investeringsviljen og skaper en urettferdig konkurransesituasjon som skader norske bedrifter.

En belastning for vekst og innovasjon

Formuesskatten pålegger norske eiere en betydelig økonomisk byrde, særlig de som driver egne bedrifter. For gründere og småbedriftseiere betyr dette at kapital som kunne blitt brukt til å reinvestere i virksomheten, heller må settes av til skattebetaling. I en tid hvor nyskapning er avgjørende for å henge med i den globale konkurransen, virker dette nærmest som en straff for å satse og skape verdier.

Annonse

For bedrifter som opererer med små marginer, kan denne skatten utgjøre forskjellen mellom vekst og stagnasjon. Innovasjon krever kapital, men med formuesskatten svekkes muligheten til å utvikle nye produkter og tjenester. Resultatet er en lavere risikovilje, da potensielle gevinster allerede er beskattet før de er realisert. Dette er en politikk som bokstavelig talt bremser fremtidens innovasjon.

Skeiv byrdefordeling – norske eiere taper

En av de mest problematiske aspektene ved formuesskatten er hvordan den slår ut for norske eiere sammenlignet med utenlandske aktører. Utenlandske eiere slipper denne skatten, noe som gir dem en markant konkurransefordel. Norske eiere derimot, må betale formuesskatt uavhengig av hvordan selskapet presterer. Dette kan føre til at flere bedrifter blir solgt til utenlandske investorer, som ikke står overfor den samme økonomiske belastningen. Resultatet er at norsk eierskap blir svekket, og vi mister kontrollen over viktige nasjonale ressurser.

Konsekvenser for bedrifter i økonomisk motgang

For bedrifter som sliter, kan formuesskatten være en nesten uoverkommelig belastning. Selv i år hvor bedriften går med underskudd, må eierne betale formuesskatt. Mange må derfor ta ut utbytte fra selskapet – som også beskattes – for å kunne betale skatten. Den totale kostnaden kan ende opp med å bli betydelig høyere enn selve skattebeløpet. Denne dobbelte beskatningen kan i verste fall drive bedrifter til konkurs, særlig i økonomisk usikre tider.

Redusert investeringsvilje og økt risiko for konkurser

Norsk økonomi er allerede i en utfordrende situasjon, og formuesskatten bidrar til å forsterke denne. Investeringsviljen har falt, delvis på grunn av den økonomiske byrden som formuesskatten utgjør. Færre tør å satse på nye prosjekter, noe som reduserer den økonomiske veksten og fører til færre arbeidsplasser. Samtidig har antallet konkurser økt betydelig. I 2023 økte antallet konkurser med 25 % sammenlignet med året før. Økte kostnader, inkludert formuesskatten, gjør det vanskeligere for bedrifter å overleve i dagens krevende økonomiske klima.

Politisk ustabilitet – en ekstra byrde

Den nåværende politiske situasjonen i Norge, preget av en regjering som ikke prioriterer innovasjon og entreprenørskap, gjør utfordringene enda større. Usikkerheten rundt skattepolitikken skaper en vanskelig situasjon for norske bedrifter og gründere. Innovasjon Norges tale i 2023 uttrykte bekymring for at færre ønsker å bli gründere, nettopp på grunn av det ugunstige klimaet som er skapt. Dette er en utvikling vi ikke har råd til å ignorere.

Offentlig sektor vokser, men til hvilken pris?

I første kvartal 2024 økte antallet jobber i Norge med 16.400, men hele 14.900 av disse ble skapt i offentlig sektor, ifølge Finans Norge. Dette skiftet reiser bekymringer om balansen i norsk økonomi.

I 2023 forventes formuesskatten å generere omtrent 16,3 milliarder kroner i inntekter. Selv om dette er betydelig, stilles det spørsmål om inntektene rettferdiggjør de negative konsekvensene for økonomien. Offentlig sektor har vokst med rundt 200 milliarder kroner årlig siden 2014, mens reallønnen til norske arbeidere har stått stille. Det virker som om den økende offentlige sektoren spiser opp produktivitetsveksten uten å gi de forventede forbedringene i tjenestetilbudet, skriver Nina Riibe til DN.

Offentlig sektor er viktig, men en så stor vekst kan svekke privat sektor, som er avgjørende for innovasjon og økonomisk vekst. Økte offentlige utgifter krever høyere skatter, som kan hemme private investeringer. Hvis trenden fortsetter, risikerer vi en avhengighet av offentlig sektor for sysselsetting, noe som allerede ser ut til å bremse innovasjon og konkurransekraft.

Vi må spørre oss selv om vi har råd til denne utviklingen. For å sikre en bærekraftig fremtid må vi stimulere privat sektor, tiltrekke investeringer og støtte gründere og innovatører. Det er på tide å revurdere hvordan vi balanserer veksten mellom offentlig og privat sektor.

Veien videre: En ny kurs for Norge

Norge trenger en kursendring. Vi må prioritere innovasjon og verdiskaping i privat sektor fremfor å legge stadig tyngre byrder på norske eiere og bedrifter. Formuesskatten innbringer staten omkring 16 milliarder kroner årlig, men dette er småpenger sammenlignet med de tapene vi risikerer ved redusert investeringsvilje og innovasjon. For å sikre fremtidig vekst, må vi redusere skatter som hemmer utvikling, og heller skape et klima der norske bedrifter kan blomstre. Det er på tide å fjerne formuesskatten som bremsekloss og legge til rette for et økonomisk miljø hvor innovasjon og vekst står i sentrum.

Kristen Otterlei Moen, medlem av Industri- og Næringspartiet