Det er et dilemma at Møreaksen mistet sin plass på Nasjonal transportplan (NTP), vi kommer ikke bort fra det - tapte bevilgninger til fylket! Årsaken er sammensatt, men kostnadene er nok hovedårsaken. Mangelen på uhildet utredning av alternativ løsning, slik forvaltningsloven krever er en av mange andre.
Folkets mening speiles i de to mest omfattende gallupene som er foretatt knyttet til ny E39 i vårt fylke. Sentio i 2019 om undersjøisk versus oversjøisk løsning: kun en av seks ønsker undersjøisk (16,5%). Norstat 2021: 4000 svar fra hele fylket vektet i forhold til folketall, alder, kjønn - der alternativene var Romsdalsaksen, Møreaksen fortsatt fergedrift og «vet ikke». Resultatet fremgår av illustrasjonen.
Det er strenge regler for offentlige prosjekt, men likevel ser vi stadig eksempler på hvordan sterke krefter motarbeider uhildede undersøkelser av aktuelle alternative løsninger - slik forvaltningsloven faktisk krever. Strategien har flere komponenter, og mest brukt er først å sperre for andre alternativ, og deretter få satt i gang noen små «ufarlige» delprosjekt - gjerne også noen partiske utredninger. Deretter bruke mest mulig penger, slik kan det strategiske målet - «point of no return» nås.
«Juks og fanteri» var ordene til en avdød skribent når Møreaksen sine utfordringer ble bagatellisert - og motsatt for alternativet Romsdalsaksen. Ei ny bru over Tresfjorden ganske nær den eksisterende og velfungerende er illustrerende, og følges av en håndfull andre «konstruksjoner».
Å velge beste løsning basert på uhildede (upartiske) utredninger er en god start for å komme tilbake på NTP. En uhildet utredning av Romsdalsaksen
kan neppe være problematisk. Kortest, raskest, flatest og til lavest kostnad er midlene for beste løsning for E39 gjennom fylket.
