Norske kvinnfolk forvalter abortloven meget godt. Vi tar få aborter her i landet. Svært få aborter kommer under paragraf 2c, men likevel så velger statsministeren, nestleder i Krf og helseministeren å slå politisk mynt på dette. Helseministeren skyver en sårbar gruppe foran seg i dette spillet. Han vet til og med hvordan de har det siden han selv er homofil!

Av de fire prosentene som tar abort under denne paragrafen, så ligger tyve prosent under trisomi 21. Det vil si at litt over 40 svangerskap der Downs syndrom er påvist, blir avslutta i året. Samtidig så ser en også at det fødes flere barn med Downs enn før. Å kalle paragraf 2c for en "Downs paragraf" er forkastelig. Og kvalmt. Det er ingen andre enn Høyre som startet dette ordskiftet. Det er helseministeren, statsministeren og nestleder i Krf som diskriminerer mennesker med Downs når de reduserer paragrafen til dette.

Kvinner som vurderer å ta abort etter paragraf 2c er allerede i en veldig vanskelig situasjon. Når man har kommet etter uke 12 i svangerskapet er man som regel veldig klar over graviditeten, og har allerede tatt et valg. Et valg om å bære frem. Så får man den beskjeden da. "Fosteret du bærer er sannsynligvis ikke friskt". Og da kommer det vanskelige valget. Som INGEN, og jeg gjentar: INGEN kvinner tar lett på.

Kanskje har man allerede begynt å glede seg. For det er jo ved uke 12 at man kan begynne å dele den gode nyheten med sine nære. Da er jo risikoen for spontanabort nesten borte. Uke 12, da er man trygg.

Alvorlige tilstander hos fosteret oppdages gjerne ikke før etter uke 12. Da kan vi ikke tillate at maktsyke politikere tar fra oss muligheten til å avslutte svangerskapet om det er det vi vil. Kvinner har alltid tatt abort. Alltid. Ofte med livet som innsats. Vil vi virkelig tilbake til disse tidene? Som fremdeles foregår rundt omkring i verden.

Har den blåblå (kanskje blågule) regjeringa så liten respekt for kvinner at de mener at vi ikke klarer å ta de rette valgene for våre egne liv?

For det handler jo om det også! Valget som kvinnen og hennes eventuelle partner skal ta. Bære frem barnet. Om man da velger å bære frem et barn som ikke er friskt, får man da den hjelpen man trenger?

Vi har mange gode ordninger i Norge som skal hjelpe om man får et sykt barn. Jeg nevner én av de som har vært mye omtalt i media i det siste, nemlig pleiepengeordningen. Denne ordningen har under nåværende regjerning blitt kraftig svekket.

På lørdag demonstrerer vi mot den urett som denne regjeringa påfører oss. Vi sier fra at dette finner vi oss ikke i!

Sidsel Holm Frøseth,
Styremedlem Rødt Kristiansund