Ålesund vokser, og nye Ålesund vil få 65.000 innbyggere når Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog slutter seg til. Giske og spesielt Sula er nære naboer, og om de skifter mening vil Ålesund vokse ytterligere til 83.000. Omtalte område er hvor folketallsveksten i fylket forventes, og potensialet til en stor kommune tilstede, omkring 1/3 av dagens fylke.

I nordfylket har en artikkel på KSU.no med tittelen «Nyttårsønske fra Steinar Wiik Sørvik» fått stor oppmerksomhet. Sørvik tar oss 100 år tilbake i tid, da Kristiansund var nummer seks blant landets byer, og med størst befolkning i fylket. Ålesund og Molde har siden vokst kraftig, mens Kristiansund nærmest har stått på stedet hvil.

Artikkelen er interessant lesning, og Sørvik erkjenner at Kristiansund ikke har klart å være samlende i samme grad som de to andre byene. Så skjer det noe uventet. Sørvik velger ikke å først samle Nordmøre til et «nye Kristiansund» og deretter, med langt større muskler, å utfordre Trøndelag og Møre og Romsdal – gjøre seg lekker. Han tar steget direkte til Trøndelag, og satser alt på det kortet. Dersom 90 prosent av befolkningen på Nordmøre er enig, er jo valget greit. Men – dersom halvparten eller der omkring foretrekker Trøndelag, hva skjer da? Neppe samlende.

I midtfylket vil Molde vokse ved at Midsund og Nesset tilslutter seg i første omgang, og som for Ålesund, har også Molde sine muligheter til ytterligere vekst. Aktuelle nære kommuner finnes – men interessen for tilslutning kjenner jeg ikke. Aksekampen mellom Romsdalsaksen og Møreaksen har stor oppmerksomhet her som ellers i fylket.

Redaktørene i Tidens Krav, Romsdals Budstikke og Sunnmørsposten anklages for å nøre opp under fogderistrid. Slikt er uønsket av sentrale politikere i fylket. I Sunnmørsposten kan vi lese; «Orten sier til Sunnmørsposten av han ser byggingen av Møreaksen og Hafast som en viktig del av arbeidet med å oppnå et mer samlet fylke som igjen kan bidra til lå kaste fogderispøkelset ut i mørket en gang for alle».

Hva som samler, og hva som splitter har neppe noen fasit. Det finnes imidlertid enkle hjelpemiddel som eksempelvis å stille konkrete og godt formulerte spørsmål til folket. Forklare hvorfor man spør, gi klare alternativ og be om svar. Bruk av Valget -19 til også omfatte noen utvalgte viktige spørsmål/saker, kunne gitt 80000 svar. En gallup med minst 1000 svar vil imidlertid gjøre nytten. Det vil gi en pekepinn.

Tror det gambles i nordfylket dersom man ikke først spør folket i en grundig gallup. Tror også at Romsdalsaksen vil være mer samlende enn alternativet, og i så stor grad at den utvilsomt må utredes på upartisk og skikkelig vis. Svært mange mener det.

Oppgaven for politikerne er å føre en samlende politikk – utfordringen å finne den. Det har ikke gått særlig bra de siste årene. Årsaken skyldes politikerne – ikke redaktørene.