«Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere», sa Sokrates ca. 400 f. Kr.

Hvis vi leser dagens aviser, så får vi et annet inntrykk av dagens ungdom. Dagens ungdom maner om måtehold, er høflige, respekterer autoriteter og eldre mennesker, jobber så hardt at de blir syke når de burde ha stoppet opp og levd, og har stort sett vært enige med sine foreldre og lærere. Helt til når varselslampene lyser, og klimaforskerne roper at det er på tide å snu, mens politikerne og vi voksne bare prater når vi burde handlet. Dette gjør at ungdommer verden over går ut i skolestreik for klimaet.

Nå kom det nylig en presisering fra utdanningsdirektoratet rundt fravær knyttet til skolestreik, som fylkeskommunen har sendt ut til sine rektorer og lærere. Skolestreik blir ikke godkjent som politisk fravær, og elever får avslag på søknader om selvstendig studiearbeid for å kunne delta på dette arrangementet. Rødt Møre og Romsdal mener dette er feil, og håper at fylkeskommunen og rektorer snur, slik at lærere slipper å fører fagfravær til elever som ønsker å delta i skolestreik for klima fredag 22. mars.

I den nye overordnede delen av læreplanen – «verdier og prinsipper for grunnopplæringen», er det fastsatt opplæringens verdigrunnlag. Disse innebærer blant annet: kritisk tenkning og etisk bevissthet, respekt for naturen og miljøbevissthet og sist men ikke minst demokrati og medvirkning. I tillegg er bærekraftig utvikling ett av de tverrfaglige tema som skal dras inn i de fleste fag i undervisningen, sammen med demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livsmestring.

Rødt Møre og Romsdal mener at skolestreik for klima er et tiltak som i stor grad dekker flere av de grunnverdiene som opplæringen skal bidra til, og at elever som deltar i denne markeringen langt på vei viser høy måloppnåelse på disse delene av den overordnede delen av læreplanen.

Her kommer et utdrag som eksemplifiserer dette:

«Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet. Barn og unge skal håndtere dagens og morgendagens utfordringer, og vår felles framtid avhenger av at kommende generasjoner tar vare på kloden. Globale klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene i verden. Disse utfordringene må løses i fellesskap. Vi behøver kunnskap, etisk bevissthet og teknologisk innovasjon for å finne løsninger og gjøre nødvendige endringer i levesettet vårt for å ta vare på livet på jorda». (Overordnet del- 2017, s.8.)

Deltakelse i en slik markering vil ikke bare være en markering for de som allerede har tatt et bevisst valg knyttet til dette, en bred deltakelse blant alle fylkets ungdommer vil bidra til å utvikle vilje til å ta vare på miljøet hos de som enda ikke er overbeviste. Det vil bidra til at ungdommer søker å løse morgendagens utfordringer, allerede i dag. Det vil bidra til at elevene får uttrykt og utviklet sin etiske bevissthet rundt de endringer i levesett som er nødvendige for å ta vare på livet på jorda.

På denne måten kan en slik markering forsterke, og brukes i undervisningen til å fremme de verdier som skolen allerede jobber etter. Derfor er et slikt engasjement noe man burde juble over fra skolens side, ikke motarbeide gjennom en firkantet tolkning av fraværsreglementet. Videre vil en oppfordring til å bedrive streikebryteri være i strid med de verdiene som samme dokument fastslår at undervisningen skal være tuftet på.

Overordnet del peker på at skolen har et ansvar til å lære elevene om demokrati, og der står det at:

«skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Opplæringen skal fremme oppslutning om demoratiske verdier og demoratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd».

…Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.

Rødt Møre og Romsdal mener at elevenes reelle streikrett er begrenset. Det å gi elevene fravær for å delta i streik vil tilsvare å trekke elevene i lønn. Dette er gjeldende praksis i yrkeslivet og kompenseres for gjennom streikekassa til fagforeningen. Dette fordi man vet at enkelte ansatte og husholdninger ikke har råd til å streike dersom man blir trukket i lønn. Selv om de støtter saken.

Til forskjell fra ordinær streik så har ikke elevene en streikekasse som kan kompensere for fraværet sitt, og dermed vil også streikemulighetene for elevene være ulike. Dette er særlig gjeldende for elever med allerede høyt fravær, og/eller elever på yrkesfag der timeantallet i enkelte fag er lavt, og man risikerer fort å havne over akseptert fraværsprosent. Fraværsgrensa og trusselen om å stryke et fag eller flere, er et sterkt pressmiddel mot en gruppe som ellers er ekskludert fra den demokratiske prosessen som berører dem og deres framtid. Ved å opprettholde sanksjoner som fagfravær, vil man oppfordre til streikebryteri. Dette er et usolidarisk grep som ikke er i den demokratiske tradisjonen som elevene skal oppdras og opplæres i jf, overordna del av læreplanen.

Rødt Møre og Romsdal oppfordrer fylkeskommunen til å snu rundt sin tolkning av fraværsreglementet knyttet til deltakelse i skolestreik, og lærere til å sette slikt fravær som «unntatt fagfravær». På denne måten kan elever med frykt for sitt fagfravær unngå å bli ekskludert fra en prosess som følger demokratiske spilleregler, og er et av de sterkeste virkemidlene barn og ungdommer uten stemmerett har for å påvirke saker som direkte angår dem.

Mattis Himo, 2. kandidat på Rødt Møre og Romsdals fylkestingsliste