For 5 år siden skrev jeg på Facebook at tilliten til Helseforetaket var pulverisert etter at de valgte å legge ned sykehuset i Kristiansund. Jeg inviterte samtidig Bent Høie til å være med på legevakt på Øyvakt. Han har ikke møtt enda for å si det sånn. Tilliten de siste ukene ikke blitt noe bedre. Det blir fremstill som om en nedlegging av en fødeavdeling er en «kvalitativ forbedringsprosess». I sakspapirene derimot, står det derimot under pkt 5 «Arbeid med tiltak for økonomisk balanse.» Besparelsen er på størrelsesorden 16 millioner kroner. Men da er IKKE (!) kompenserende tiltak tatt med.

Det er ikke hensynstatt ekstra transporttid, ekstra kjøring for ambulanser og samtidskonflikter. Man har også elegant hoppet bukk over punktet komplikasjoner under transport. Det er for meg helt ufattelig at man kan forsvare fagligheten, kamuflert bak ord som «gode prosesser». Man kaller det «brukermedvirkning» fra kommunene og «enighet i personalgruppa,» men kommunene og fagpersonell signaliserer sterkt å ikke hørt. Vi har hittil snakket for døve ører! Det vi i stedet er vitne til er en maktarroganse og ansvarsfraskrivelse hvor helseministeren, skyver ansvaret til Helse-Midt, som dertil skyver dette til Helse Møre og Romsdal og vis versa. Øverste ansvarlig Erna Solberg er taus utover å proklamere at Norske kvinner må føde flere barn...

Til syvende og sist er det vi som helsepersonell som blir stående i den aktuelle situasjonen med enkeltansvaret. Vi har veldig gode tjenester på mange vis. Vi har en stabil og god lokal legevaktsordning. Vi har dyktige ambulansearbeidere, stødige skippere og maskinister på båten og vi har noen fantastiske jordmødre i kommunene. Men dagens beredskapsordning for jordmødre har i stor grad vært bassert på frivillighet. Dette er en lovpålagt oppgave som helseforetaket skal sørge for, men vi har lokalt ingen fullverdig jordmor og beredskapstjeneste. 34% dekning er det Helseforetaket har greid å få til på 7 år!

Sist jeg hadde vakthelg hadde vi i vårt vaktdistrikt 3 fødende kvinner. Alle ble fulgt til sykehuset i Kristiansund med ambulanse og Øyvakt, med følge av jordmødre som på sin fritid og med sin veilvilje stilte opp for kvinnene. To av disse rakk akkurat inn på Kristiansund sykehus. Det tredje barnet tok vi i mot. Ingen av disse fødekvinnene hadde rukket inn på sykehus, hvis det var 45 minutt lengre unna. Selv om været var fint og forutsetningene gode.
Få ting er bedre i legelivet enn å ta i mot et friskt barn, uten komplikasjoner hos verken mor eller barn, men risikoen ved en slik fødsel prehospitalt er betydelig høyere og ikke minst mer krevende for mor. I studier er det pekt på at det er sju ganger høyere dødelighet enn for barn som ikke ble født under transport. Forfatterne i samme studie konkluderte med at det var de friske flergangsfødende kvinnene som var bosatt i utkantkommuner som betalte prisen for sentraliseringen.

Vi som helsepersonell er ansvarlige for å signalisere at disse endringene er faglig uansvarlige og medfører økt risiko for liv og helse, både hos mor og barn. Det dreier seg ikke «bare» om 50 minutters ekstra reisevei, det handler også om kvaliteten og omsorgen i tjenesten.

– Kvinner med lengst reiseveg, får bo på hotell siste uka før termin, sier klinikksjef Henrik Erdal. Hva er det for et forslag? Vi går tilbake i tid. Bestemor forteller om at man på 50 og 60 tallet hadde Sanitetshjemmene i Kristiansund der folk fra «landet» ble innlosjert, hvis hun ikke hadde slektninger i byen. En ordinær fødsel kan skje såvell 2 uker før, som to uker etter tiden. Tilbud om 1 ukes hotellovernatting vil ikke få noe som helst betydning, annet enn «nydelig» skrivebordsarbeid. Hva hvis paret har flere barn? Jeg minner om at Erna håper å øke snittet på 1,6 fra i dag.

Avslutningsvis; hvordan kan man forsvare fagligheten i å legge ned en fødeavdeling på et sykehus hvor det i dag er en barneavdeling til et sykehus uten? Det Helseforetaket ikke nevner, er nemlig behovet for barnelege som ofte oppstår etter fødsel. Det er høyst påfallende, hadde det ikke vært for at det er noe der tilbudet er klart bedre i Kristiansund enn i Molde.

Som fagperson, både som fastlege og legevaktlege i distrikt, og ikke minst som kvinne i fertil alder bosatt på Smøla, ber jeg innstendig om at styret ikke må vedta disse endringene! Innsparingsmessig står ikke dette i forhold til potensielle konsekvenser. Dette vil i såfall bli det største tilbakesteg innenfor fødselsomsorgen her i fylket. SNU! STOPP! NOK ER NOK! Noe annet vil være totalt uansvarlig av helseforetaket!