Etter å ha vært med på en fantastisk 1. mai, med det lengste toget jeg har opplevd i Kristiansund, og ha fått fordøyd talene og appellene som ble holdt i regnværet, og ikke minst samtalene jeg har hatt gjennom dagen, sitter jeg igjen med noen inntrykk jeg ønsker å dele med den som orker å lese dem.
At bunadsgeriljaen var markant på en slik dag, og at budskapet som er hovedparolen deres var toneangivende i Kristiansund i dag, var ikke annet enn betimelig og, fra mitt ståsted, ønskelig. At så mange trosset været og møtte opp til tidenes 1. maitog, var så rørende at tårene kom på mitt kinn. At budskapet som ble framsagt av bunadsgeriljaens førstekvinne fikk nye tårer til å trille, var både uventet og fantastisk på en og samme tid. Men fy fader så gode ord det var, og fy fader for et sterkt budskap!
Men at budskapet om at nok er nok, og om at det ikke aksepteres at fødetilbudet i Kristiansund legges ned, også under taler og appeller i dag, blir nevnt i samme ordelag som «før et nytt sykehus står klart», synes jeg er, ikke bare betenkelig, men rett og slett forkastelig, og et hån mot Nordmøres befolkning.
Det er etter mitt skjønn et hån mot det budskapet som frambæres. Det er et hån mot den kampen jeg, og mange med meg, mener jeg er med på å utkjempe. Et hån mot håpet som har fått ny gnist etter flere gode, og store, viktige, folkelige og politiske aksjoner. Et hån mot håpet om, og troen på, at helseforetaksmodellen, fundert på New Public Management, og ideen som reduserer mennesker, pasienter, til tellekanter, endelig blir angrepet og stillt til veggs på et så klart og tydelig vis at endring må skje. Et hån mot håpet om, og troen på, at den endringen som må skje, vil føre til at vedtak om fellessykehus endres og at midlene som er planlagt benyttet på dette, kan benyttes til å ruste opp begge sykehusene, både i Molde og i Kristiansund, slik at det blir fullverdige helsetjenester i nærhet til folk over hele det langstrakte, og kronglete, fylket vårt.
1. mai er en kampdag. Da bør vi ikke bruke den til å anerkjenne ønskene og målene til de vi har innledet kampen mot. Helsebyråkratene og høyresidens blåfargede elite. Representantene for ideen om at arbeidere ikke er annet enn produsenter av kapital og profitt. Representantene for ideen om at rimeligst produksjon, og i forlengelsen av det, privat utbytte av statlige midler, er framtiden. Vi burde ikke benytte dagen til å anerkjenne deres planer for vår framtid.
Vi burde ha lagt enda mer press på at Sykehuset for Nordmøre og Romsdal ikke kan, ikke skal, bli en realitet. Ikke hengi oss til kapitulasjon og aksept. For dersom vi aksepterer SNR, så aksepterer vi at det vi nå kjemper for å bevare, forsvinner. Ikke glem det i gledesrusen over at bunadsgeriljaen nå har fått satt Nordmøre, og vår kamp for våre helsetjenester, på kartet og på den nasjonale dagsorden.
Gleden og gledesrusen kan fort bli veldig kortvarig. Joda, Vi skal glede oss over alle de små seire vi vinner, men vi skal fortsette kampen helt til det vedtas at sykehuset i Kristiansund skal bestå som fullverdig sykehus.
Derfor er jeg også sterkt skeptisk til det forslaget som nå kommer i stortinget om at fødeavdelingen i Kristiansund må bevares, inntill et nytt sykehus står klart. For er det egentlig det vi ønsker, er det da slik at vi har vunnet fram i kampen for lokalsykehuset?
Eller vil vi, dersom vi jubler over et slikt forslag og jubler over et eventuelt vedtak med den ordlyden, kun dempe en innvendig betennelse ved å legge på en ispose? Har vi i så fall spillt ball med, og danset etter, den blå elitens ønsker og planer?
Med disse tanker surrende i hodet vil jeg rette en stor takk til alle som deltok i årets 1. mai-markering, både i forberedelser og i gjennomføring, på ett eller annet vis. For selv om jeg er skeptisk til mye er jeg unektelig veldig takknemlig for at kampgløden er der, for at parolene finnes, for bunadsgeriljaen, for appellene, for talene, og ikke minst for rettigheten, og muligheten, til å utvise solidaritet og samhold på den internasjonale arbeiderdagen.
Takk, kamerater!
Sigve Torland
Pasient, pårørende
3. kandidat Rødt Kristiansund
