Appell i Kristiansund 1.mai 2019 – Stein Kristiansen

Vi er mange som har holdt fast på parolen om at "Vi gir oss aldri" i forhold til å forsvare vårt lokalsykehus i Herman Døhlens vei og vi har blitt stadig flere.

På kort tid har det skjedd at det har vokst fram et folkeopprør og et aksjonsfelleskap med en bredde og uttrykksformer som knapt noen kunne drømme om. Kjernen i aksjonsfellesskapet er at vi står skulder ved skulder i solidaritet og at vi står sterkere enn noensinne. 

Styrken skal bidra til at vi får avviklet helseforetaksmodellen og snudd vedtak og prosesser som svekker og legger ned lokalsykehus landet over.

Jeg gjentar – VI GIR OSS ALDRI – denne kampen skal vi vinne!

 1.mai er arbeiderklassens internasjonale kamp og frigjøringsdag, en dag som er vokst fram ut av urett begått mot folk flest. I dag er vi ikke alene vi er en del av en av verdens største frigjøringsbevegelser.

Vi skal ikke glemme at over hele verden demonstrerer folk for retten til et samfunn hvor de ikke skal bli blir utsatt for vold og overgrep, og hvor de kan organisere seg i kampen for demokratiske rettigheter og velferd. Deres motstandere er multinasjonale selskaper, land og regimer som står som garantister for at storkapitalen skal høste sin gevinst på bekostning av arbeidstakernes rettigheter, miljø og demokrati. Mange blir møtt med politioppbud og bajonetter i sin rettferdige kamp

Om vi tar vår egen kamp på alvor, skal vi også bruke av vår tid til å stå solidariske med våre søstre og brødre verden over, og på den måten materialisere innholdet i det å være en del av verdens største frigjøringsbevegelse

8-timersdagen ble innført for 100 år siden.

Det hører med til historien at i 1917 ble det gjennomført aksjoner for 8-timersdagen. Tusenvis av fagorganiserte tok 8-timersdag 1.mai 1917 over hele landet. Klassebevisste bakere i Kristiansund gjennomførte 8-timersdagen. Etter 8-timersarbeidsdag 1.mai 1917 avsluttet de arbeidsdagen og gikk hjem.

Vi vant retten til kollektiv fritid og det er vel verdt å minnes dette. En felles kollektiv fritid utløste i sin tid aktiviteter i fagforeninger og det frivillige organisasjonsliv til å diskutere og arbeide for sosiale forandringer som vi høster av i dag.

Retten til kollektiv fritid ble en materiell kraft til å forandre samfunnet. Bevisste holdninger på tvers av faglige, politiske og kulturelle ble utviklet til felles fanesaker og det ble gjort vedtak i kommunestyrer som gav grunnlaget for velferdssamfunnet.

De gikk i spissen for å bygge et samfunn tufta på solidaritet og samhold.

100 år etter kan vi med stolthet bære dette videre og vi kan ta og gripe på den frihetsfølelsen som ligger i 1.mai-dagen.

Det er dette vi treng
Det er dette vi treng
Menneske som bryr seg
Mennesker med eld i blodet for det gode
Menneske som ikkje gøymer seg når det stormer
Men som legg sin varme i vektskåla
For dei som treng det mest