Det Erna Solberg først ble kjent for, var økonomisk sultefôring av kommunene. Da var hun kommunalminister og nyvalgt Høyre-leder. Hun viste lite medfølelse med dem som ble rammet, og resultatet ble et katastrofevalg for Høyre i 2005.
Nå er det igjen en svært krevende situasjon i Kommune-Norge. I intervjuer og debatter har Solberg snakket sedvanlig kaldt om at skolenedleggelser er nødvendig. Men i KSU.NO 24/10 er det plutselig krokodilletårer, når hun implisitt gir regjeringen skylden for «smertefulle og krevende kutt i skoletilbud, helsetjenester og oppfølgingstjenester.»
Det hun ikke sier noe om, er hva Høyre vil gjøre. Da må andre si det:
Høyre vil gjøre det enda vanskeligere. For 2024 foreslo de å kutte innbyggertilskuddet til fylkeskommunene – altså de som driver videregående skoler, kollektivtrafikk m.m. – med 1 milliard kroner (Innst. 16 S (2023–2024)).
For Møre og Romsdal hadde det betydd 66 millioner kroner mindre å rutte med i år. Og Frp foreslo et kutt på 1,2 milliarder, så Høyres samarbeid med dem vil hjelpe lite.
Til kommunene turte ikke Høyre legge seg under regjeringen for 2024, men gikk for samme nivå. Ingen må tro at dette hadde blitt like høyt med Høyre/Frp i regjering. For her snakker vi om en verdiforskjell i norsk politikk:
Arbeiderpartiet prioriterer velferd i kommunene høyere, fordi vi er opptatt av trygghet og like muligheter for alle. Høyrepartiene prioriterer det lavere, fordi de trenger penger til skattekutt for de rikeste. Selv når det meste av næringslivet går så det suser, som det gjør nå – med vår regjering.
I den opplysende saken «Derfor er det krise i kommunane» (nrk.no 17/10) listes årsakene opp i åtte punkter. Ingen av dem handler om noe der sittende regjerings politikk skiller seg negativt fra høyresidens.
Det foreslåtte kommuneopplegget for 2025 er det nest beste på 15 år, bare overgått av samme Støre-regjerings budsjett for 2022. Da ble realveksten i kommunesektorens frie inntekter mer enn doblet fra Solberg-regjeringens forslag, noe som hevet gulvet for påfølgende overføringer.
I tillegg har Ap/Sp-regjeringen sikret havbruks- og kraftkommuner en større andel av verdiskapingen, og endret inntektssystemet til fordel for – ikke minst – kommunene i Møre og Romsdal.
For kommunene generelt, har det like fullt oppstått en akutt situasjon som KS har slått alarm om nå i høst. Regjeringen har derfor varslet ekstra penger for inneværende år. Trolig blir det like fullt en krevende tid for kommunene framover, på tross av Ap/Sp-regjering. Med Erna Solbergs Høyre hadde den blitt enda mer krevende.
Neste års stortingsvalg handler først og fremst om hvilken politisk side folk vil skal styre landet de neste fire årene. Er man opptatt av velferd i kommunene, kan man ikke velge høyresiden.
Les også
Mer handlekraft – mindre selvskryt
