Med jevne mellomrom dukker tilsynsrapporter fra fylkesmennene opp som viser lovbrudd og brudd på menneskerettigheter i eldreomsorgen. Og dette blir avdekket selv om de fleste tilsynsbesøk er meldt god tid i forveien.

Et kvalitetstegn på et godt samfunn er å ta vare på sine eldre. Og i Norge har vi et godt lovverk og en nasjonaløkonomi som tilsier at vi burde håndtere behovene som til enhver tid melder seg. Grunnleggende verdier som respekt og menneskeverd er også selvsagt i all omsorg.

At mye god eldreomsorg og helsepleie utøves, betyr ikke at den relativt store andel av brudd på menneskerettigheter må aksepteres. Både Helseminister Bent Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog har begge erkjent at det foregår menneskerettighetsbrudd i norske sykehjem. Helsetilsynslovens § 3 fastsetter at kommunen har plikt til selv å føre internkontroll med sykehjem. Befolkningen og kommunepolitikerne får sjelden vite om hvordan tilstanden er i eldreomsorgen etter egenkontroll og avvik er registrert og om kritikkverdige forhold er i hele tatt er registrert.

Grunnen til at brudd på menneskerettigheter er vanskelig å avdekke i både privat og offentlig drevet eldreomsorg er at det noen ganger dannes en gråsone mellom dårlig økonomi, dårlig holdninger og utøvd personvern. Og at personvernregler misbrukes til å beskytte virksomheten (sykehjemmet) selv.

Og i denne gråsonen er det som regel de eldre som er sårbare. Ettersom personer som bor i sykehjem er en sårbar gruppe, kan de også ha rett på særlig beskyttelse. I norsk rett er menneskerettighetene beskyttet i Grunnlovens § 92 og har forrang fremfor annen norsk lovgivning jf. menneskerettsloven § 2. Derfor er det god grunn til å innføre en null-toleranse for alvorlige brudd på menneskerettigheter i eldreomsorgen.

Et viktig tiltak for å beskytte beboere i sykehjem mot overgrep og integritetskrenkelser er å sikre at det til enhver tid finnes tilstrekkelige personalressurser med kompetanse i faget og ikke minst til å vurdere lovligheten og eventuelle skadevirkninger av sine handlinger.

I Kristiansund må vi også ta lærdom av lovbrudd som fylkesmannen i klartekst har gitt til et av byens sykehjem. Det satt langt inn for de ansvarlige i kommunen å innrømme lovbrudd. Slik kan vi ikke ha det. Særlig når vi i ettertid har fått vite at tilsynet hadde en begrunnelse i en bekymringsmelding og ikke fra kommunens egen internkontroll.

Stadig vekk dukket det opp hendelser som indikerer lovbrudd i eldreomsorgen. Sist ut er et tilsyn som har avdekket at et sykehjem har satt kodelås på rømningsveier. Det viser at ny teknologi også kan gi utrygghet og lovbrudd.

Ut over å gi eldreomsorgen god og tilstrekkelig økonomi og gode planer, er det vanskelig å gå til valg på å bedre eldreomsorgen uten å få tilstrekkelig innsyn. Her må vi som politikere stole på den daglige ledelsen og ikke minst kvalifiserte ansatte. Kvalitet i eldreomsorgen må ikke være et munnhell, men noe alle parter må være enige om. Jeg stille nok en gang til valg for SV og ønsker ha oppmerksomhet både på kvalitet og menneskerettigheter i byens eldreomsorg. Som sagt; er det noe en kommune bør ha nulltoleranse på, så er det lovbrudd i eldreomsorgen.

Viggo Jordahl
4. kandidat for SV i kommunevalget i Kristiansund