Vindmøller på Smøla. Foto: Kurt Helge Røsand / KSU.NO
Det er noe som stadig forbauser i dette med vindmøller, og det er at det sjelden eller aldri står noe om hva som skal trå til en vindstille vinternatt, eller dag. Vi har jo vannkraften som den beste nettregulatoren, men hvordan blir dette med den avtalen Norge har inngått med Tyskland? De har jo kjøpt en rett til ny fornybar energi (vannkraft), en avtale som gjør at jeg, offisielt, har 57 % kullkraft i kontakten siden jeg ikke har kjøpt fornybarkvote, eller er det CO2 kvote det heter? Hadde jeg kjøpt dette hadde jeg plutselig hatt 100 % vannkraft, forstå det den som kan.
Er det slik at om Tyskland krever sin avtalte rett til ny fornybar energi så må vi eksportere 57 % av vår vannkraft for å dekke noe av Tysklands behov når deres sol- og vindkraftverk ikke leverer? Dette selv om vi skulle ha behov for vannkraften selv på en vindstille vinterdag -natt? Er det dette som er bakgrunnen for at NVE for en tid tilbake regnet med at det snart vil oppstå situasjoner i landet der vi kan få for lite effekt inn på nettet, og må ty til distrikts- eller enkeltvis utkobling? Oppstår det en slik situasjon er det jo selvsagt bedre at noen kobles ut enn at hele nettet faller sammen, men hvordan kan det ha seg at vi har satt oss i denne situasjonen? Vi har jo mer en nok både energi og effekt til å forsyne oss selv, pluss også noe til eksport. Vår el. produksjon er ca. 10 TWh pr. år større enn vårt normalforbruk.
Det hevdes ofte, av de mest ihuga vindkraftentusiastene, at vindenergien er blitt så rimelig at den konkurrerer med vannkraften, dette er det glade vanvidd. Den vil aldri komme i nærheten av produksjonsprisen på vannkraft, som i følge NVE-direktøren for noen år siden, er 3–4 øre pr. kWh før alle avgifter og skatter.
I tillegg til den høye prisen på den variable vindenergien kommer kostnadene for den helt nødvendige back-up energien, den er aldri prissatt. Denne kostnad kommer mer og mer inn etter som vi bygger ut mer vindenergi, og legger flere kabler til utlandet. Lite informasjon om dette, kablene «lønner» seg for Norge blir vi fortalt, men hvorfor øker min energikostnad 3–4 øre pr. kWh for hver ny kabel, skulle ikke min pris gå ned om det blir billigere?
Av og til hører en om batterier som skal ta seg av svingningene i nettet, og trå til i vindstilla, men det er årevis fra å være et alternativ.
En som regnet på dette for Tysklands vedkommende kom til at det måtte 123 000 000 Teslaer til for å jevne ut nettet om en vil bruke Teslaer som back-up, og det enda «grønn» energi dekker bare 17 % av forbruket. Baksiden av «medaljen» er at de må stå tilkoblet nettet hele tiden, de kunne ikke brukes til transport.
Bakgrunnen for alt dette klimatøvet er at CO2 skal være en så farlig gass. Den er en helt livsnødvendig gass, uten CO2 dør vi. Den er ingen forurensning, har liten, om noen, betydning for klimaet, temperaturendring siste 2 000 år har variert mindre enn ± 1 °C. (se diagram) Vi har ingen klimakrise, og vil ikke få det selv etter at all oljen er brukt opp, havet absorbere all den CO2 vi slipper uten at det blir surt.
Les også:
