Fra 1. januar 2020 har mange kommuner og fylkeskommuner slått seg sammen.

Fylkene Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland og Oslo består som før.

Jeg er glad Møre og Romsdal slipper de omfattende sammenslåingsprosessene vi har sett i andre fylker. Men selv om fylket vårt består, er det mye som er nytt.

For det første er yttergrensene endret. Rindal og Halsa har gått nordover. Hornindal i sør er blitt en del av Møre og Romsdal gjennom sammenslåingen med Volda. Jeg vil ønske Hornindal velkommen til Møre og Romsdal.

Visste dere at vi får en stor kunstskatt når Hornindal kommer til oss? Billedhuggeren Anders Svor kommer fra Hornindal. Det ligger et flott museum der med hans fantastiske kunstverk. Svor var kunstnerisk helt på høyden med Gustav Vigeland, men tilfeldigheter gjorde at han ikke ble like kjent som Vigeland. Kjører dere gjennom Hornindal, stopp og besøk museet. Det vil dere ikke angre på.

For det andre er Møre og Romsdal sin posisjon blant fylkene endret. Flere fylker blir veldig mye større enn oss. Dette kan påvirke mulighetene våre for å få gjennomslag for våre saker nasjonalt. Det blir ei viktig politisk oppgave å greie og samle oss om våre prioriteringer dersom vi skal bli hørt.

For det tredje skjer det store endringer internt i fylket. Vi går fra 35 til 26 kommuner. Vi får noen store kommuner med stor utviklingskraft. Samtidig ser vi at spriket mellom de minste kommunene og den største kommunen, Ålesund, blir stort. Da blir det viktig at fylkeskommunen og de store kommunene bidrar til utvikling i de mindre kommunene slik at vi sammen utvikler sterke fellesskap for alle som bor i Møre og Romsdal.

Det skjer også det mye internt i fylkeskommunen. Den politiske utvalgsstrukturen er endret, og fylkeskommunen er under omstilling gjennom det såkalte «Omstilling 2020»-prosjektet.

Gjennom omstillingsarbeidet skal vi sikre et bærekraftig drifts- og investeringsnivå. Sikre at fylkeskommunen jobber så smart som mulig. Og vi skal sikre at vi er klare for å ta imot de nye oppgavene som kommer gjennom regionreformen.

Fra 2020 får fylkeskommunen nye oppgaver på landbruksområdet, innenfor kompetanse og integrering, på forskningsfeltet og innenfor kulturminneområdet. Det ligger også an til et utvidet ansvar innenfor næringsutvikling og kulturfeltet.

Samferdsel er enkeltområdet med størst oppgaveoverføring når forvaltningen av fylkesvegene ble overført fra Statens Vegvesen til fylkeskommunen nå ved årsskiftet. Vi snakker om godt over 100 årsverk.

En siste «nyhet» når det gjelder Møre og Romsdal fylkeskommune er selvsagt det nye fylkestinget. Vi har fått en god miks av folkevalgte som i sum har verdifull erfaring og stort engasjement. Jeg håper og tror det nye fylkestinget vil bidra til utvikling i hele Møre og Romsdal.

Mye å være stolt av

En av mine viktigste oppgaver som fylkesordfører er å løfte fram alt vi har å være stolte av. Alt vi får til i fellesskap. Jeg vil bidra til at mediebildet handler mindre om konfliktfylket Møre og Romsdal, og mer om mulighetsfylket Møre og Romsdal. Vi må i større grad løfte fram alt det som er bra.

Og det er ikke lite!

Vi er blant landets største eksportfylker. Definitivt størst om vi måler i eksport per innbygger. Vi produserer varer og tjenester det internasjonale markedet etterspør. Ta for eksempel Ulstein Verft, som nylig leverte verdens største plug-in hybridskip til Color Line. Skipet skal gå mellom Sandefjord og Strømstad, og kan bevege seg nesten lydløst inn Sandefjordsfjorden helt uten utslipp av skadelige miljøgasser.

Eller ta Pipelife fra Surnadal som fylkeskommunen nylig kåret til Årets bedrift. De er verdensledende på produksjon av ulike typer rør til vann og avløp. Bedriften har kommet langt innen digitalisering og robotisering, og har gått i front i arbeidet med miljøsertifisering.

Vi har et kulturliv og kulturtilbud på høyt nasjonalt nivå, innen alt fra opera, jazz og popmusikk til litteratur og teaterscene. Innenfor alle disse feltene har vi store, nasjonale profiler. Noen med bakgrunn her i fylket, som Sigrid og Jo Nesbø, preger og den globale kulturscenen. Og så må jeg nevne musikkspillet Lady Arbuthnott i min hjemkommune Sunndal, som er et av mange gode eksempel på hva som kan skje når profesjonelle krefter møter lokale, frivillige krefter. I år feirer musikkspillet 25 år. Gratulerer!

Vi er også hjemfylket til idrettsprofiler som Karsten Warholm, Ada Hegerberg, Ole Gunnar Solskjær og Ragnhild Mowinckel, for å nevne noen av våre som markerer seg i den internasjonale toppidrettsklassen.

I Geiranger, Trollstigen og Atlanterhavsveien har vi noen av landets fremste turistattraksjoner. Vi har en unik infrastruktur for fine hverdagsturer i Stikk ut-konseptet, og mange andre fantastiske turmuligheter. Vi har lokalmatprodusenter i verdensklasse, fra ost til klippfisk.

Vi er et fylke med mange flinke folk som markerer seg langt utenfor landets grenser. Vi er et fylke med ressurser og kompetanse mange misunner oss. Møre og Romsdal er en sterk region med store muligheter. Det er opp til oss å bruke disse mulighetene.

Vi må arbeide sammen

Sentralt i regionreformen er at fylkeskommunene skal ta en større rolle som samfunnsutvikler. Flere av de nye oppgavene støtter opp under dette.

En ting er hva man vedtar i Oslo om hva de nye fylkene skal inneholde. Noe helt annet er hva vi som bor i Møre og Romsdal gjør ut av regionen vår.

Arbeider vi godt nok sammen? Tar vi tak i utfordringene sammen? Finner vi gode løsninger sammen?

Dette er grunntanken i prosjektet «Møre og Romsdal 2025», som ledes fra fylkeskommunen. Prosjektet skal bidra til at det offentlige Møre og Romsdal, gjennom fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene og de ulike statsetatene, arbeider enda bedre og tettere sammen for å videreutvikle Møre og Romsdal.

Det ligger mye utviklingskraft og gode ideer i kommunene. Skal vi lykkes i Møre og Romsdal må vi ta ut det beste i kommunene våre, og bruke det til felles beste for hele fylket. Når man har fått til noe bra i en kommune, må vi greie å løfte det fram slik at andre kan lære.

Vi har mye å lære av hverandre

Vi kan for eksempel lære av hvordan Kristiansund var tidlig ute med å legge FNs bærekraftsmål til grunn for samfunnsplanleggingen. Nå er Kristiansund etterspurt internasjonalt som en foregangsby på området. Kristiansunds satsing på digitalisering og helseinnovasjon får også mye oppmerksomhet.

Ålesund satser knallhardt på smart byutvikling gjennom FNs nettverk for smarte byer, og har åpnet verdens andre FN-lab for smart og bærekraftig byutvikling. Her får vi et unikt tilbud for kunnskapsdeling i fylket vårt.

Møre og Romsdal fylkeskommune er landets første bærekraftsfylke, og vi satser tungt sammen med Molde, Kristiansund og Ålesund på FNs nettverk for smarte, bærekraftige byer. Dette skal vi sørge for kommer hele fylket til gode.

I Ulstein har de i samarbeid med Høgskulen i Volda fått på plass et unikt system for etterutdanning av lærere. Ulstein-modellen trekkes fram som beste praksis nasjonalt for å sikre oppdatert kompetanse på skoleområdet.

På et helt annet fagområde, sjøarealkartlegging, har sunnmørskommuner arbeidet sammen med blant annet fylkeskommunen for å kartlegge det marine miljøet. I statsbudsjettet for 2020 ble det klart at Nordre Sunnmøre nå skal være en av tre nasjonale piloter for kartlegging under vann. Det vil gi oss verdifull informasjon for videre utvikling i regionen vår.

Dette er bare noen av mange områder hvor det finnes internasjonalt og nasjonalt ledende miljøer i kommunene våre. Dette må løftes fram. Dette er kunnskap som flere av kommunene våre må få ta del i.

Det er mye som er veldig bra her i fylket. Et suksesskriterium på veien videre er at vi greier å trekke fram de gode historiene og de gode prosjektene slik at andre kan lære av de som har gått foran. Dette vil vi i fylkeskommunen bidra til.
Samfunnsutviklingen er på sitt beste når vi samarbeider for å nå felles mål.
Sammen skaper vi den nye regionen Møre og Romsdal, og sammen skal vi gripe mulighetene det gir oss. Jeg gleder meg til 2020 og til å samarbeide med alle som vil bidra til bærekraftig vekst og utvikling i mulighetsfylket Møre og Romsdal.

Godt nytt samarbeidsår!