24. januar 2020 ble Venstres Sveinung Rotevatn utnevnt som ny klima- og miljøminister, etter Ola Elvestuen. 6. mars fikk han i tillegg overta vervet som president for FNs miljøforsamling. “Og det etter berre éin dag i Brussel”, skrev Rotevatn selv på Twitter, svevende av lykke. FN-vervet innebærer blant annet at han skal forberede et miljømøte i Nairobi i 2021. Det sier seg selv at det blir vanskelig å beholde bakkekontakten, både bokstavelig og billedlig talt.

Sveinung Rotevatn står nå i en slags spagat mellom to prestisjejobber. Som president for FNs miljøforsamling uttaler han at vi “trenger en Paris-avtale for naturen”. Som klima- og miljøminister vil han bygge ned naturen med vindkraftverk. Så langt har han ennå ikke fått øye på de enorme naturødeleggelsene som foregår i det grønne skiftets navn. Tvert imot påstår han at vi i Norge har “et godt regelverk som sørger for at vi tar vare på naturen” (Dagsavisen, 3. mars 2020). Hvordan kan Rotevatn påstå at vi har “et godt regelverk som sørger for at vi tar vare på naturen”, når vi akkurat nå opplever en rasering av naturen som savner sidestykke her til lands?

Sverre Sivertsen, tidligere informasjonsdirektør for Norges vassdrags- og energidirektorat, har omtalt den norske vindkraftutbyggingen som “en energipolitisk skandale”. Slik Sivertsen ser det, har våre politikere “laget et politisk og økonomisk regime som gjør det mulig for sterke kapitalkrefter å gjøre ubotelig skade på nasjonale naturverdier uten å betale en øre til samfunnet for ødeleggelsene”. Rotevatn har rett når han sier at vi “trenger en Paris-avtale for naturen”. Ifølge FNs naturpanel er en million arter truer, og dette skyldes i høy grad tap av naturareal. Hvordan kan presidenten for FNs miljøforsamling unnlate å reagere på groteske prosjekter som Sørmarkfjellet, Fosen, Haram, Havsul 1 og Andmyran? Dette er bare noen få av mange prosjektene som aldri burde fått konsesjon.

Da Rødts leder Bjørnar Moxnes høsten 2019 foreslo å stanse alle planlagte og påbegynte vindkraftprosjekter ut ifra naturhensyn, ble det avvist av Rotevatn som “useriøst” (NRK, 5. oktober 2019). Da Rotevatn ble utnevnt som klima- og miljøminister, markerte han igjen sin manglende forståelse for vindkraftmotstanden gjennom å ansette Mathias Fischer som statssekretær. Som omtalt i flere aviser, var Fischer sentral i utformingen av Vindkraftnå-kampanjen til Norsk Vind, den beryktede utbyggeren bak Tellenes vindkraftverk, som fikk nasjonal oppmerksomhet da TV 2 avdekket hvordan grønne subsidier ender opp i skatteparadiset Cayman Islands. Norsk Vind har videre markert seg med sosial dumping i Bjerkreim.

Kjære Sveinung Rotevatn! Jeg følger deg på Twitter. Dine velformulerte meldinger tyder på høy intelligens og gode språkferdigheter. Imidlertid kan det virke som om du mangler kunnskap om pågående naturødeleggelser i hjemlandet. Dette er noe som foregår på bakkenivå, og er ikke synlig fra flysetet, eller fra Brussel. Imidlertid er kunnskapen lett tilgjengelig via nettsidene til Norsk ornitologisk forening, La Naturen Leve, Norges miljøvernforbund og Motvind Norge. Akkurat nå skal vi holde avstand fra hverandre, grunnet en pandemi. Jeg tror Moder Jord forsøker å fortelle oss noe. Kanskje vil hun at vi skal respektere naturen mer, og kutte ned på reisevirksomheten? Når alt kommer til alt er det Moder Jord som er sjef, og jeg foreslår at hennes innspill bakes inn i Regjeringens klimakur.

Kilder

• Statsråd Rotevatn overtek vervet som president for FN si miljøforsamling (Regjeringen.no)
• Rotevatn: – Vi trenger en Paris-avtale for naturen (Dagsavisen)
• Vindkraft – en energipolitisk skandale (Adresseavisen Midtnorsk debatt)
• – Moxnes må finne ut kva for ein fot han vil stå på (NRK)
• Fischer hjalp vindkraft-selskap med omstridt kampanje (Bergens Tidene)
• – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen (Sysla)
• Inntekter fra norsk vind sendes til en skattefri øy i Karibien (TV2)