- Bobilen er vår fritidseiendom, sier Knut Randem (67) som har lært seg alle vinterknepene.

– Det første året vi brukte bobilen om vinteren, sto den på en campingplass og vi brukte den som en hytte, sier Knut Randem (67), redaktør i fagbladet Bobilverden.no.

Han tilhører en stor gruppe nordmenn som bruker bobil vinterstid. I 2017 viste en undersøkelse fra Norges Caravanbransjeforbund at hele 36 prosent av bobileierne brukte bobilen om vinteren. For mange betyr dette at den står på en campingplass, men det er også flere som kjører med den.

12 år med bobil

Knut og hans kone skaffet seg sin første bobil i 2008. Til å begynne med var de altså fastliggere om vinteren, men fra 2014 har de kjørt rundt vinterstid også. Stort sett går turen til destinasjoner der de kan finne fine skiløyper, som Beitostølen eller Lygna.

– Bobilen er vår fritidseiendom, sier Randem.

Han forteller at man må tenke litt annerledes hvis man planlegger for en tur med bobilen når det er kaldt.

– Fricamping om vinteren er noe annet enn om sommeren. Hvis man ikke kan koble seg til strøm, bruker man mye gass. Det kan fort gå 11 kilo på en helg om det er kaldt nok. Bilene bruker gass når det ikke er nok strøm. Samtidig går det mer strøm til pumper eller vifter i varmeanlegget.

Batteri

På forhånd er det viktig at man gjør seg kjent med hva slags kapasitet bilen har, påpeker Randem.

– Sjekk batterikapasiteten til bilen. Alt trekker strøm, som lys, varme og tv. Hvis du tømmer batteriet helt for strøm, ødelegger du det. Litiumbatterier er bedre rustet for slik bruk enn blybatterier. Hvis du ønsker å bytte til litium, bruk fagfolk. Og har du hatt god erfaring med bruk av solceller om sommeren, så vil du merke at dette gir ganske dårlig effekt i det mørke halvåret.

Randem anbefaler å bruke plasser med tilgang til strøm om du ikke har god kontroll på strømkapasiteten i bobilens batterier.

Man kan også oppleve at det trekker kaldt fra fronten av bilen, da kan det være fikst å investere i en matte man kan legge over vinduet, og eventuelt større deler av fronten, som isolasjon.

– Sørg for ventilasjon, så du slipper kondens. Ha en luke åpen. Det er også lettere få varme i bilen hvis det er sirkulasjon i lufta. Ha takvinduet på gløtt når du står stille, ikke minst hvis du har vært på skitur og må henge opp fuktige klær.

Vann

Et annet viktig tema er vann. En bobil er som en rullende hytte med dusj, vasker og toalett. Vannet kommer fra tanker og ender opp i spillvannstanker. Kulde og væske er som kjent en lumsk kombinasjon.

– Det er viktig med en oppvarmet spillvannstank, så den ikke fryser, sier Randem.

Sjekk også at hele systemet er lagt opp slik at det har varme. Knut forteller at i den første bobilen de hadde, sto tømmekrana slik at den frøs til. Det var upraktisk.

– Så må man tømme tanker, rør og varmtvannsbereder mellom hver gang man bruker bilen om vinteren.

Her har Randem et knep for å få ut vann i rørene:

– Blås opp en ballong og fest den på krana.

Førstegangskjøpere

Sommeren 2020 var det rekordmange nordmenn på campingferie. Men Geir Holm, generalsekretær i Norges Caravanbransjeforbund, sier salget av nye bobiler var preget av nedstengingen i mars og april.

– Samtidig var det virkelig liv i bruktmarkedet. Ved utgangen av oktober var det registrert 12.375 brukte bobiler mot 10.096 i fjor, sier Holm.

Økningen var langt høyere for brukte bobiler (22, 6 prosent) enn for campingvogner (11,5 prosent).

– Det var mange førstegangskjøpere i 2020, og de velger naturlig nok brukt for å sjekke om dette er noe for dem, sier Holm.

Tunge biler

Det er noe ganske annet å ratte en bobil enn en personbil på norske vinterveier, noe spesielt ferske bobileiere må være klar over. Har man en bobil som kan kjøres på vanlig sertifikat, kan den veie inntil 3,5 tonn fullastet. Det er fort to tonn mer enn en vanlig familiebil. Har man utvidet førerkortet til C1, kan man kjøretøyet veie opptil 7,5 tonn.

Knuts Randems bobil veier 5,5 tonn. Han sier at de fleste bobiler har forhjulstrekk, samtidig som mye av interiørets vekt er plassert lenger bak i bilen. Dette gjør at bobilene kan føles lette foran.

– Kjør defensivt, føl deg fram, det er ganske store biler. Pigg eller ikke, det er smak og behag, selv kjører jeg piggfritt. Dette avhenger også av hvor du skal kjøre. Å reise over fjelloverganger blir noe helt annet enn å kjøre i Rogaland.

Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk, påpeker også at dekkvalg avhenger av hvor man skal.

– Det finnes føreforhold som er så krevende at piggdekk er å foretrekke. Det gjelder spesielt våt is. Noen ganger kommer dette i form av «black-road», som er en syltynn ishinne som kan forveksles med bar vei. En tyngre bil uten firehjulstrekk kan være krevende på vinterføre. Er du usikker, bør du som regel velge piggdekk. Da må du huske at piggdekkene ikke er de beste på bar asfalt. Det er nok lurt å diskutere dette med forhandlere som har god erfaring med de ulike biltypene.

Det har ikke vært krav til kjettinger på store bobiler etter 2016, men Randem sier det kan være lurt å ha det med, eventuelt snøsokker. En spade bør man også ta med.

Bremsetest

Johansen i Trygg Trafikk forklarer at høyere vekt gir økt bevegelsesenergi, men at det er farten som har størst betydning.

– Spesielt på glatt føre må man passe på farten. Det er ikke alltid enkelt å gjenvinne kontrollen over en stor bil som begynner å skli i en sving eller nedoverbakke. Husk at en stor bil fordrer ekstra god avstand til kjøretøyene foran, særlig på vinterføre, sier Johansen, og oppfordrer:

– Finn deg egnet sted, og kjenn hvordan bilen oppfører seg når du bremser maksimalt fra for eksempel 50 kilometer i timen.

Ideell ferieform

Knut Randem synes bobilen er en perfekt feriekamerat i situasjonen vi er i.

– Vi kan handle før vi drar ut. Og selv om campinglivet egentlig er veldig sosialt, så trenger vi ikke å komme i kontakt med noen. Det er vel den ideelle ferieformen i disse dager.

Bobilvarianter

• Den klassiske campingbilen: Oppsto med Volkswagen Transporter for over 50 år siden. Det er kort sagt en kassebil med campinginnredning, gjerne med et tak som kan slås opp. Disse bilene er ganske små og lettkjørte. De avgiftslegges som personbil, og er derfor i praksis uselgelige som nye i Norge.
• Varebilkonvertert: Disse er litt større enn campingbilen, anses som fullverdige bobiler og kalles ofte for bybobiler. Her er det smart utnyttelse av plassen i varebilrommet som er knepet. Kan ha dusj og toalett. Som regel 2,05 meter brede, og mellom 5,5 og 6,3 meter lange.
• Alkovebil: Opprinnelig det man forbandt med en bobil. Den har sovealkove over førerplassen, ofte køyesenger bak, og det som minner om en campingvogn bakover.
• Halvintegrert: Har lavere påbygg over førerhytta. Tar utgangspunkt i en førerhytte og et chassis fra en produsent av nyttekjøretøy, mens påbygget er laget av en bobilprodusent.
• Helintegrert: Her har bobilprodusenten laget hele karosseriet, mens bilen bygger på et chassis og drivverk fra en bilprodusent.
• Luksusliner: Mer som en buss i størrelse. Er gjerne basert på lastebil-chassis og er i en høyere vektklasse.

(Kilder: Campingportalen og Geir Svardal i Bobilbasecamp.no)

Campingstatistikk sommeren 2020

• Antall overnattinger på campingplassene for juli var 2.862.488, en økning på 4,7 prosent sammenlignet med juli året før.
• Utlendinger sto for 197.820 av overnattingene i juli. Tyskere (49.370), tett fulgt av dansker (47.066) og til dels finner (39.700), med nederlendere på fjerdeplass (18.554), utgjorde de største gruppene av utenlandske gjester.
• Norske overnattinger på campingplasser økte med 40 prosent fra juli 2019 til juli 2020. Antall utenlandske gjester falt med 76 prosent.
• Av fylkene som rapporterer overnattingstall, ble Vestfold og Telemark besøkt mest i juli (552.971 overnattinger), med Innlandet (414.315) på andreplass, Viken (366.097) på tredje og Agder (358.763) på fjerde.

(Kilde: NHO Reiseliv, SSB)