Elsk dem eller hat dem. Alt tyder uansett på at de elektriske sparkesyklene har kommet for å bli.

Folk i farta har folk fått en ny dille: sparkesykler. Du kan ikke unngå å møte på dem – eller bokstavelig talt snuble over dem – hvis du svinger innom en storby i sommer. Fra Oslo til Paris til San Francisco, nær sagt i enhver by med minst en halv millioner innbyggere, suser både innbyggerne og turistene rundt på de nette kjøretøyene.

Sparkesyklene kan kjøpes i en sportsforretning, men det er mye vanligere å leie dem via en app ved behov. To selskaper har hittil etablert seg i hovedstaden (Svenske Voi Technology og tyske Tier Mobility), mens hele ni andre aktører planlegger lansering til sommeren. Deretter står resten av landet for tur.

Et usannsynlig opphav

Sparkesykkelen har allerede eksistert i et par hundre år, men den moderne, sammenleggbare versjonen så ikke dagens lys før i Sveits, tidlig på 1990-tallet. Oppfinneren Wim Ouboters foretrukne pølsebod i Zürich lå nemlig for langt unna kontoret hans til å gå, men også for kort til å bruke bilen. I et intervju med The Guardian i 2002 forklarer den tidligere bankmannen.

– Jeg lagde en primitiv sparkesykkel ved å bruke hjulene fra et par rulleskøyter, og det fungerte. Det eneste problemet var at folk lo av meg når jeg kom trillende gjennom byen.

Rundt årtusenskiftet var Micro-scooteren, og tilsvarende modeller, ute på det internasjonale markedet. I Norge ble oppfinnelsen kjapt populær på fortau og i skolegårder. Hovedsakelig var det barn og ungdom som drev etterspørselen, men siden de første sparkesyklene ble utstyrt med elektrisk motor for noen få år siden, har også de voksne omfavnet den lette og praktiske tohjulingen.

Det var derimot ikke før utleieselskapene kom på banen – først i USA og deretter i Europa – at debatten blusset opp for alvor.

En blandet mottakelse

Å benytte seg av de elektriske leie-sparkesyklene er i utgangspunktet enkelt. Gjennom en app på telefonen kan brukere låse opp farkoster som de betaler for, minutt for minutt, på toppen av en fastpris. Disse leies ikke fra et stativ, som bysykler, men letes opp av kunden via gps-sporing og etterlates hvor du vil når turen er over. Selv om bruk av elektriske sparkesykler ikke har noen aldersgrense i Norge, må du være 18 år for å benytte tjenestene til både Voi og Tier.

Syklistenes Landsforening har fulgt utviklingen i resten av Europa siden de første leie-sparkesyklene dukket opp i byer som Berlin, Paris og Madrid for to år siden.

– Det oppstår en rekke utfordringer når tusenvis av sparkesykler slippes plutselig og uregulert ut i bybildet, sier generalsekretær Morgan Andersson. – I Paris og San Francisco, for eksempel, har myndighetene etter hvert måttet innføre tiltak på grunn av forsøpling, hærverk og trafikkmessige sikkerhetsutfordringer. Byer som nå får sparkesykkel-utleie, bør derfor lære av dem som var først ute, sier han.

Samme regler

Etter en nasjonal lovendring i 2018 er el-sparkesykler – sammen med ståhjulinger og elektriske rullebrett – omfattet av det samme regelverket som vanlige sykler. Seniorrådgiver i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen, forklarer:

– Når du kjører el-sparkesykkel, ansees du som syklist både på fortauet og i trafikken, med alle rettigheter og forpliktelser det medfører.

Det samme gjelder parkering av sparkesykkelen når turen er over, forklarer Johansen. I de nasjonale trafikkreglene, § 18, står det: «Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.»

– Vi har aldri hatt et utbredt problem med parkering av normale sykler, siden folk typisk låser syklene sine til noe, sier Johansen. – Problemet oppstår når disse eierløse sparkesyklene etterlates midt på fortauet, til hinder og fare for fotgjengere.

Trafikkreglene nevner ikke spesifikt hva «hinder» eller «ulempe» betyr. Johansen råder oss til å bruke sunn fornuft og vise folkeskikk.

Maks 20 km/t

Det er – i likhet med for vanlige sykler – ingen påbud om hjelm for bruk av sparkesykler, og ingen krav til opplæring. Lys og reflekser må være installert både foran og bak, men dette kan fravikes dersom det er vanskelig å montere. Det er også mange som glemmer at man ikke defineres som fotgjenger når man benytter seg av elektrisk sparkesykkel, sier Johansen.

– Når du skal over et fotgjengerfelt på el-sparkesykkel, har ikke bilistene krav om å stoppe for deg, sier han. – Ikke-elektriske sparkesykler, derimot, omfattes ikke av noe regelverk. Da er man i prinsippet fotgjenger. Men man bør alltid gi bilistene god tid til å reagere før man begir seg ut i veien.

Om du vurderer kjøp av din egen el-sparkesykkel, hva har du egentlig lov til å eie? Ifølge Vegvesenet skal sparkesykkelen ha «en sperre som gjør at det ikke kan oppnå høyere hastighet enn 20 km/t med motorkraft. Sperren skal være satt av produsent eller den som kan gjøre det på vegne av produsenten. Brukeren skal ikke kunne endre sperren til en hastighet over 20 km/t.»

– Åpnet opp byen

Mens mange ser elektriske sparkesykler som den ellevte landeplage, er det tusener av brukere som omfavner teknologien. En av dem er Per Andre Omsveen, som daglig pendler fra hjemmet på Stabekk i Bærum til jobben i Oslo sentrum. For ham har sparkesykkelen, som han kjøpte seg i vår, blitt et morsomt og praktisk framkomstmiddel på de korte distansene han ellers måtte ha gått.

– Den har også åpnet opp Oslo for meg, og latt meg utforske deler av byen friere, raskere og mer spontant, sier han.

Sikkerhetsmessig tror 28-åringen sparkesykler kan ha en naturlig plass i bybildet, så lenge det gjøres med en god dose sunn fornuft.

– Brosteiner, grus og høye fortauskanter er ikke optimalt med små og harde dekk. Jeg befinner meg derfor i sykkelfeltet så ofte jeg kan, sier han. – Og når jeg går over til fortauet, sørger jeg for å holde ekstra lav fart, særlig nå som folk er veldig bevisste på utfordringene rundt bruk av elektriske sparkesykler.

Per Andre oppfordrer alle til å prøve elektrisk sparkesykkel minst én gang, særlig før man fordømmer den nye teknologien.

– Sparkesykkelen er nok ikke et fremkomstmiddel jeg tar med ut på vinterstid, men på tørr asfalt – og til korte avstander – passer den meg helt perfekt, sier han.