Personlige, fargerike og levende. Slik skal veggene være, synes Sunniva Sunde Krogseth og Håkon Stensholt.

Det er aldri godt å vite hvilke kunstopplevelser som venter innenfor døra hos Sunniva Sunde Krogseth og Håkon Stensholt. Bildene på de velfylte veggene skiftes nemlig stadig ut – selv om noen spesielle godbiter alltid får være med.

Blander farger og uttrykk

Mens Krogseth er illustratør, jobber Stensholt som grafisk designer. Det visuelle får romslige tøyler i den lyse leiligheten i Gamlebyen i Oslo. Paret henger heller opp bilder enn å male veggen, og de bytter om på bildene oftere enn de vasker gulvet, forteller de med glimt i øyet.

– Vi har det luksusproblemet at vi har så mye å henge opp. Vi har egne ting, ting som venner har laget, og så er mamma kunstner, sier Krogseth.

I tillegg kommer plakater de har kjøpt fra kunstmuseer, grafiske trykk og postkort. Noe er fra nett, andre ting har de kommet over mer tilfeldig på tur. Det er stor variasjon i motiver og farger. Bildene står stort sett i enkle svarte, hvite eller trefargede rammer. Verkene som betyr litt ekstra, har fått seg en tur til rammemaker.

– Blir man lei, er det lett å bytte det ut, siden mange av bildene er i standardstørrelser, sier Stensholt.

Et bilde av Knut Rumohr trekkes fram som leilighetens foreløpig helligste verk. Mens andre bilder stadig står i fare for noe nedetid, henger Rumohrs fargesterke bidrag trygt.

Individuelle valg

Personlig kjennskap til kunstneren er slett ingen forutsetning for å få et hjem som er og føles personlig.

– Kunst skaper levende, personlige hjem, siden kunstsmaken er individuell og kunst ofte er samlet over lengre perioder. Kunsten blir en historieforteller som sier noe om hvem som bor der, sier galleriansvarlig og kurator Tonje Buer ved Fineart, landets største galleri.

Interiørarkitekt Anne-Linn Nyfelt trekker fram de personlige avveielsene som gjør at man henger opp ett bilde i stedet for et annet.

– Grunnen til at man velger å ha et bilde på veggen, kan være motivet, budskapet eller fargen. Bilder kan være den siste finishen i et hjem, eller selve utgangspunktet alt det andre bygger opp om, sier Nyfelt, som er partner i Nyfelt og Strand interiørarkitekter AS.

Ingen strenge regler

Den som vil fylle tomme vegger, men ikke har peiling på komposisjon eller kunst, er kanskje redd for å gjøre noe feil. Mange spørsmål kan melde seg. Må rammene være like? Passer dette egentlig sammen? Blir det for mye?

Sunniva og Håkon har en tanke om at stuen skal være harmonisk, men likevel spennende. De følger magefølelsen og er ikke så redde for å gjøre noe feil. Kanskje innstillingen forsterkes av at det er så mye på veggene fra før, undrer Håkon.

– Jeg kan iallfall synes det er vanskelig å begynne med et hvitt ark, også i jobbsammenheng. Hvor starter du? Skal bildet henge der, der eller der? sier den grafiske designeren.

– Hvis alt er stramt, vises det bedre hvis noe er skjevt. Er det gjennomgående småskjevt, går det også fint. Det hjelper å være litt maksimalistisk, sier Sunniva, og samboeren følger opp:

– Sånn sett har vi gjort det litt enkelt for oss selv.

Puslespill på gulvet

Det er fullt mulig å teste ut en bildevegg før du gyver løs på veggen med drastiske redskaper som hammer, skrutrekker eller bor.

– Det er fint å legge bildene på gulvet og pusle dem sammen der. Da kan du prøve deg fram, for eksempel prøve å balansere mørkt og lyst, eller aktivt og rolig. Av og til er det bilder som bare passer veldig bra sammen, sier Sunniva S. Krogseth.

Du kan også lage maler i papir som du taper opp på veggen. Men uansett hvilken framgangsmåte du velger, er ekspertene enige: Du skal ikke tenke så mye på at noe er riktig eller feil.

– Det deilige med kunst er at alt er lov, og det gjelder også når du skal innrede med kunst. Noen tommelfingerregler kan likevel komme godt med når du skal henge opp bilder – være seg grafikk, malerier, foto, plakater, barnetegninger eller annet, sier Buer ved Fineart.

For høyt?

– Første bud er å la kunsten være en integrert del av hjemmet og ikke bare «et bilde på veggen». Den største feilen mange gjør, er å henge bilder altfor høyt, for langt fra hverandre eller helt alene, fortsetter Buer.

Interiørarkitekt Anne-Linn Nyfelt er enig. Alt er lov, men hun synes det er lurt å tenke over proporsjonene mellom bilde og vegg.

– Det kan skurre eller se glissent ut hvis et lite bilde henges opp på en for stor vegg, eller et bilde i liggende format henges opp på en liten stående vegg. Å henge bilder i grupper eller enkeltvis er også et valg om hvor mye fokus man ønsker at hvert enkelt bilde skal få, sier hun.

Harmoni eller disharmoni

Nyfelt og Buer liker begge å samle bilder i grupper heller enn å spre dem rundt omkring eller på en lang rekke. Man kan gjerne lage et tenkt kvadrat eller rektangel og komponere ut fra det.

– Når du henger bilder i par, ved siden av hverandre eller over hverandre, pass på at du henger dem nær nok, slik at de henger sammen. Du kan velge samme linje i øvre kant, underkant eller ta utgangspunkt i senterhøyden slik at alle bildene har en felles tenkt midtlinje. Det skaper ro og harmoni. Eller lag disharmoni for effektens skyld, foreslår Buer.

– Bakgrunnen er det også viktig å tenke litt på. Et tapet med masse farge og mønster kan fort slå i hjel et kunstverk, sier Nyfelt.

– Jeg har vært på utstillinger hvor alle bildene hang skjevt. Hjemme vil jeg nok anbefale vater og rammer med beslag for ryddig oppheng. Alternativt kan du bruke litt «skoletyggis» for å rette opp bilder som henger på svai. Det er lov å blande «høyt» og «lavt», og å hente opp elementer fra bildene i interiøret og omvendt. Du skal leve med kunsten, ikke ha den på utstilling, sier Buer.

Kunst i alle rom

Buer oppfordrer folk til å ta alle rom i bruk, også kjøkken, gang og trappeløp. Våtrom og plasser med direkte sollys skal du imidlertid styre unna hvis du vil ta godt vare på kunstverket.

– Ingen vegg er for liten. Men bilder trenger heller ikke alltid å henge på veggen. Småbilder kan godt stå på en hylle, nattbord eller bokhylle blandet med ulike gjenstander, sier Buer.

Hos Håkon og Sunniva er det bare postkort som får henge på badet. Paret har også valgt å holde soverommet fritt for kunst. På stuen, kjøkkenet og kontoret er det imidlertid bilder i overflod. Den levende atmosfæren forsterkes av at leiligheten bugner av grønne planter. Rundt 80 i tallet, anslår paret.

– Når det kommer til hva vi har på veggene, så slår vi et slag for det vi liker, og som gjerne er laget av folk vi kjenner, sier Krogseth.

Alt er lov …

… men noen gode råd kan komme godt med. Galleriansvarlig Tonje Buer ved Fineart har flere:

• La kunsten være en integrert del av hjemmet og ikke bare «et bilde på veggen». Den største feilen mange gjør, er å henge bilder altfor høyt, for langt fra hverandre eller helt alene.
• La bildet være en del av helheten. Bind gjerne bilde og møbel sammen. Heng det over en skjenk, kommode, sofa eller lignende. Ikke vær redd for at lamper, planter eller pyntegjenstander «overlapper» kunsten.
• Bland, miks og match farger og ulike rammer. Våg å blande uttrykk og størrelser.
• Heng bilder i grupper heller enn å spre dem rundt.
• Lag gjerne et tenkt kvadrat eller rektangel og komponer ut fra det. Legg bildene på gulvet i prosessen, så kan du prøve ut muligheter før du spikrer i veggen.
• Ta gjerne utgangspunkt i fargenyanser når du setter sammen bilder. Like rammer (eksempel sort, hvit, eik) gjør det enklere å komponere, men det viktigste er at rammen står til bildet. En bildevegg knyttet sammen av farge eller uttrykk med bare ulike rammer kan være utrolig fint. Et helt hus med bare like rammer blir ofte litt sterilt og kjedelig.
• Velg UV-glass på bildene dine. Glasset beskytter bildet mot sollys, du får en optimal gjengivelse av motivet, og du slipper refleksjoner.

Rimelige alternativer for veggen

Ikke alle har råd til eller er interessert i dyr kunst. Det finnes imidlertid mange alternativer for den som vil live opp veggflatene uten å tømme lommeboka. Her er noen tips fra interiørarkitekt Anne-Linn Nyfelt.

• Det meste kan bli fint i glass og ramme, så bare bruk fantasien. Barnas tegninger, dikt og fotografier kan bli veldig dekorative.
• Rimelig kunst kan være trykk som litografi eller giclée. Disse er trykket opp i et begrenset antall og er derfor ikke like kostbare som kunstverk det kun finnes ett eksemplar av. Dette finnes også mange fine kunstplakater som gjør susen!
• På Pinterest finner du mange gratis «printables». Disse kan printes ut og rammes inn. Denne typen grafiske motiver kan være fine i kombinasjon med mer «skikkelige» kunstverk.
• Du kan kjøpe rimelige rammer fra for eksempel IKEA og få passepartoutet tilpasset rammen og bildet.
• Sjekk gjerne norske kunstnettsteder som fineart.no, purenkel.no eller epla.no.