Drømmer du om bilferie til sommeren? Sjekk hva du må passe på – og hva du bare kan glede deg vilt til.

Du kan fly, sykle, seile, toge, busse eller gå – men lite kan sammenlignes med friheten og fleksibiliteten ved å reise i egen bil. For forfatter og motorentusiast Hans Erik Næss er det særlig kombinasjonen av tre elementer som lokker ham ut på landeveien, igjen og igjen:

– En spennende strekning, en kul bil og minneverdige opplevelser underveis, sier han. – Den enestående frihetsfølelsen jeg kjenner når de tre faktorene kommer sammen, er umulig å forklare til en som aldri har prøvd det, og unødvendig å forklare til dem som har gjort det selv.

Næss, som til daglig underviser som førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, ble bitt av kjørebasillen allerede i barndommen, da familien hoppet i bilen og satt kursen mot Danmark flere ganger i året. Kjærligheten til bilreiser resulterte etter hvert i boka «Kjøregleder – Bilturer i Europa» (Cappelen Damm 2018), der Næss oppfordrer leserne til å se på bilreisene som mer enn bare transport.

– Mulighetene for minneverdige kjøreopplevelser i Europa er bortimot ubegrensede, sier han. – Selv om jeg har vært på mange turer gjennom årene, og spesielt de siste fem-seks, kjennes det fremdeles som jeg bare har sett en liten prosentandel av hva kontinentet har å by på.

Som det faller seg

Men før du skal ut på din første biltur i utlandet, er det kanskje noen spørsmål og bekymringer som melder seg.

Er trafikkreglene annerledes enn de jeg er vant til i Norge? Vil kjørestilen være raskere og mer aggressiv? Hva hvis noen bryter seg inn i bilen min?

Og ja visst, det er en rekke ting å ta høyde for, men stort sett går det fint, sier Næss, selv om ting ikke nødvendigvis går hundre prosent etter planen.

– For en vellykket biltur bør man kunne ta ting litt på sparket. Jeg hører ofte snakk om kjørekulturen utenfor Norge, om hvor hissig og kronglete den kan være. Men på de fleste stedene jeg har vært, har den sjelden levd opp til sitt dårlige rykte, sier han. – Når det gjelder sikkerhet, kommer man langt med litt sunn fornuft, blant annet ved å ta med seg alt av verdisaker når man parkerer, og ikke å sove i bilen midt i en by

Likevel hjelper det alltid å være forberedt. Det første du bør gjøre før du krysser en landegrense, er å sette deg inn i de lokale trafikkreglene, for eksempel via nettsidene til NAF. Og selv om maksimal fartsgrense typisk er høyere i utlandet enn i Norge, er det ingen som tvinger deg inn på de travleste veiene.

– Hvis du alltid holder deg på motorveiene mellom de store byene, kan stressfaktoren bli høy. Hvis du heller belager deg på å bruke god tid, finne alternative ruter og oppleve Europa utenfor hovedfartsårene, blir både landskapet vakrere og kjøreopplevelsen mer avslappet, sier Næss.

Store forskjeller

Forsikringer er en annen stressfaktor for mange, enten du kjører egen bil eller leier ved ankomst. Næss belager seg stort sett på sistnevnte løsning, og opplever kontraktene som et minefelt av uforutsigbare kostnader.

– Når du leier bil i Europa, må du forholde deg til en jungel av forsikringsordninger. Her er det veldig viktig at man setter seg inn i hva som dekkes, og hva man faktisk må betale hvis noe går galt. Jeg har leid mye bil gjennom årene, men forundrer meg stadig over hvor liten skriften kan være på disse kontraktene.

Kommunikasjonssjef i Gjensidige Forsikring, Christian Haraldsen, kjenner seg igjen.

– Jeg opplever at det kan være store forskjeller mellom både land og leieselskaper, med hensyn til hvor tydelig forsikringsvilkårene formidles til kundene. Min anbefaling er derfor å bestille leiebil på nett før du reiser hjemmefra, så du kan lese hva du går med på i ro og mak. Hvis vilkårene fremdeles virker uklare, bør du velge et annet selskap, sier han.

Book på nett

Men hva trenger du egentlig av forsikringer når du leier bil i utlandet? Er det nok å bare belage seg på en standard ansvarsforsikring?

– Kaskoforsikring, som dekker skader på leiebilen, bør i tillegg være en selvfølge, sier Haraldsen. – Man bør også sørge for å inkludere ekstra sjåfører i kontrakten hvis det er noen som helst sjanse for at de vil ende opp bak rattet. Leiebilforsikring gjelder nemlig kun for individene som er oppgitt som førere i avtalen. Om andre kjører leiebilen, er man umiddelbart uforsikret, både når det gjelder ansvar og kasko.

Når leiebilen bookes, er det lett å bli overveldet av ekstraforsikringer som tilbys. Men folk flest trenger faktisk ikke noe mer enn ansvarsforsikring og kasko.

– «Collision Damage Waiver» (CDW) er et eksempel på en tilleggsforsikring som gjør at du slipper å betale egenandel ved kollisjonsskader på bilen. For det første er den uforholdsmessig dyr, for det andre dekker de fleste norske reiseforsikringer den egenandelen allerede. Siden de fleste som drar på bilferie allerede vil ha denne forsikringen på plass, er CDW i mange tilfeller helt overflødig. Som en grunnregel bør man sørge for å være like godt forsikret i utlandet som man er hjemme, sier Haraldsen.

Varierende løsninger

Bompenger har vært en het potet i Norge den siste tiden, men selv om prisene generelt er lavere i utlandet, slipper du sjelden unna å måtte betale for deg på motorveiene. Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF, sier at avgiftene (med noen unntak) finnes stort sett over alt, og at de kommer i flere forskjellige former.

– I noen land operer de med vignette (oblat), som viser at du har betalt den aktuelle motorveiavgiften. De er som regel enkle å få tak på som klistremerker til bilruten, og nå også digitalt en rekke steder, men de er veldig viktige å huske på. Hvis ikke vanker det saftige bøter.

Oblatene gjelder for alt fra ti dager til ett år av gangen, og gir deg fri ferdsel på motorvei-klassene i det aktuelle landet. Noen har i tillegg ekstra bompenger på spesielle strekninger, for eksempel i de lange alpetunnelene i Østerrike, der du betaler ved en god, gammeldags bomstasjon.

– Utenom oblatordningen er det vanlig å trekke en lapp ved innkjørsel til motorveiene, for så å betale når du kjører av, forteller Sødal.

Hvis du faktisk skal se litt underveis, anbefaler Sødal å bruke de langt finere og kostnadsfrie landeveiene.

Viktige kort

Vognkort og førerkort er ikke de eneste kortene du må ha med deg. Når du skal på biltur utenfor norskegrensen, bør du også ha med deg Europeisk helsetrygdkort.

– Så lenge du befinner deg i et EØS-land, har du som norsk statsborger rett på helsehjelp på lik linje med innbyggerne som bor der. Et Europeisk helsetrygdkort er bevis på dette. Det koster ingenting, og bestilles via Helfo, sier Sødal.

Et annen kort du bør ha med, er et såkalt «grønt kort», et internasjonalt bevis som stadfester at bilen din er forsikret. Bilforsikringen din skal gjelde over hele Europa, selv om det er verdt å sjekke dette med forsikringsselskapet før du begir deg inn i enkelte østeuropeiske land, for eksempel Kosovo.

– Jo lenger øst i Europa du kommer, desto viktigere er det å ha med et grønt kort. Om du kun belager deg på bilferie i Vest-Europa, er det strengt tatt ikke nødvendig, men det kan gjøre prosessen enklere om du havner i en ulykke. Siden det bestilles gratis fra forsikringsselskapet ditt, er det ingen grunn til å ikke ha det med, sier han.

– Risikosport

Bobilferie har på få år blitt en av de mest populære reiseformene for nordmenn. Campingplasser er tilgjengelige stort sett overalt, men bør ofte bookes i forkant om sommeren, og i hvert fall om du ønsker å bli over lengre tid. Om du planlegger å overnatte i bilen utenfor campingplassene, anbefaler Sødal å sette seg grundig inn i både lokale forhold og lovgivning.

– Det kommer selvfølgelig veldig an på hvor du befinner deg, men personlig anser jeg det som en risikosport. På E6 i Sverige, for eksempel, har det vært mange tilfeller av ran av sovende bilister langs motorveien om kveldene. I Norge er vi nok litt for vant til å overnatte stort sett hvor vi vil i fri natur, trygt og lovlig, men hvis du befinner deg i utlandet kan det være lurt å google litt i forkant. Det er også mange land hvor overnatting i bil er ulovlig utenom raste-/campingplasser.

Tre spektakulære kjøreturer i Europa

Hans Erik Næss anbefaler disse rutene for deg som vil oppleve Europa på bilferie:

For mektig natur: Grossglockner High Alpine Road (Østerrike)

En av Europas mektigste veistrekninger (nylig nominert til UNESCOs verdensarvliste), og godt tilrettelagt for bilturisme. Her får man tilgang på en rekke fantastiske utsiktspunkter, og det er veldig lett å komme seg hit. For en uforglemmelig opplevelse av fjellandskapet på sitt fredeligste, anbefales det å legge inn en overnatting på toppen, da hele området stenges for inngående biltrafikk om kvelden.

For motorsportentusiasten: Col de Turini (Frankrike)

Det naturskjønne området for verdens mest berømte rallyløp, Rally Monte Carlo. Ruten er ikke spesielt utfordrende i normal kjørehastighet, men man deler ofte de trange veiene med mange syklister. På toppen er et par hoteller og et museum viet rallyet, som først be arrangert i 1911. Her finner man også en nasjonalpark der man kan parkere bilen og vandre i storslått natur.

For den eventyrlystne: Abanopasset (Georgia, Tusheti-regionen)

En fantastisk gavepakke for den ambisiøse bilturisten. Denne fem mil lange ruten i den avsidesliggende Tusheti-regionen er dog krevende, selv for erfarne sjåfører, men belønningen er en naturopplevelse av de helt sjeldne. Gjestfriheten i området er tilsvarende høy. NB: Firehjulstrekker – og nerver av stål – er obligatorisk her.

Tre land med kjøreregler du bør være klar over

Frankrike
Fartsgrensene reduseres automatisk når det regner. Følg skiltene med anvisninger. Ved tåke reduseres alle fartsgrenser til 50 km/t. Det er ikke lov å overnatte i campingvogn eller bil langs veien. Ifølge loven er du pliktig til å ha med deg egen alkotester i bilen. Det håndheves sjelden, men det kan likevel være greit å være på den sikre siden. Promillegrensen er 0,5.

Tyskland
25 prosent av Autobahn-nettet har fri hastighet, men anbefalt fartsgrense er 130 km/t. Bobiler over 3,5 tonn får ikke kjøre fortere enn 100 km/t. Det er lite å spare på å fylle drivstoff utenfor motorveiene. I dårlig vær med sikt under 50 meter skal farten reduseres til maks 50 km/t. Promillegrensen er 0,0 dersom du har hatt lappen i mindre enn to år eller er under 21, for alle andre er den 0,5.

Italia
Mange bysentrum i Italia med eldre bebyggelse («centro storico») har forbud mot innkjøring dersom du ikke har en særlig tillatelse. Det er ikke et alminnelig salg av slike tillatelser, og overtredelse kan føre til saftige bøter. Blir du tatt i fartskontroll uten å kunne gjøre opp for deg på stedet, kan bilen din bli beslaglagt inntil du betaler boten. Promillegrensen er 0,5.

(Kilde: NAF)