Det finnes mange muligheter for å få profesjonell interiørhjelp – enten du skal totalrenovere eller bare lurer på hvilken farge du skal ha på stueveggen.

– For fire år siden pusset jeg og samboeren opp et gammelt hus fra 1912, og fikk god hjelp av interiørarkitekt. Det fikk meg til å lure på hvorfor ikke flere velger å få profesjonell hjelp, forteller Martina Asplund. En av årsakene hun fant, var at markedet var uoversiktlig.

– Det er vanskelig å vite hvor man skal henvende seg, hvor mye det koster, og hva de ulike aktørene kan hjelpe med, påpeker hun.

Sammen med Kaja Skovrup, som selv sto midt oppe i et frustrerende oppussingsprosjekt, bestemte hun seg for å starte en tjeneste som skal gjøre det enklere for privatpersoner å finne riktig interiørhjelp. Gjennom nettsiden Arkivet.co kan man bla seg gjennom ulike interiørarkitekter og interiørdesignere, se når de er tilgjengelige, hva de kan hjelpe med, og hvilken pris de tar for ulike tjenester. All kommunikasjon kan foregå via video og chat, slik at man kan få hjelp uavhengig av hvor man befinner seg i landet.

– Vi vil senke terskelen for å ta kontakt med en interiørarkitekt eller interiørdesigner. Særlig for de mindre oppdragene er mange usikre på hvor de skal henvende seg. Mange ønsker bare å ha noen å sparre litt med eller hjelp til å finne passende farger, påpeker Asplund.

Økt etterspørsel

At mange er på jakt etter interiørhjelp, bekreftes av interiørarkitekt av daglig leder i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Mona Lise Lien.

– Mange privatpersoner ringer oss for å spørre hvordan de bør gå fram for å finne en interiørarkitekt, sier hun.

Inne på NILs hjemmeside kan man finne interiørarkitekter listet opp etter hvor de befinner seg i landet, og om de tar på seg oppdrag i privatboliger.

– Det er helt klart en økende etterspørsel etter interiørarkitekter. En av årsakene er det økte fokuset på gjenbruk. Bygg skal revitaliseres og transformeres framfor å rives, og det er midt i interiørarkitektenes kjernekompetanse, påpeker hun.

Ulike stillingstitler

En kilde til forvirring for boligeiere som søker interiørhjelp, er alle de ulike stillingstitlene i bransjen. Her finner du både interiørarkitekter, interiørdesignere, interiørkonsulenter og interiørstylister. Mindre forvirrende blir det sannsynligvis ikke av at hva som ligger til grunn for disse stillingstitlene kan variere.

– En interiørarkitekt starter alltid med brukerens behov og kan blant annet hjelpe til med å lage gode plan- og romløsninger, forteller Lien i NIL.

Verken arkitekt eller interiørarkitekt er imidlertid en beskyttet tittel.

– For å kunne kalle deg interiørarkitekt MNIL, må du ha medlemskap hos oss, noe som krever hovedfag eller mastergrad i interiørarkitektur. De med bachelorgrad kan selvfølgelig også bruke tittelen interiørarkitekt. Utfordringen med manglende tittelbeskyttelse oppstår hvis også andre bruker tittelen, påpeker hun.

Hjelp til detaljer

Hos Arkivet.co finnes både interiørarkitekter, interiørdesignere og stylister.

– En interiørarkitekt har en bachelor eller mastergrad og større faglig tyngde innenfor det byggtekniske, mens en interiørdesigner eller interiørkonsulent gjerne har litt lettere utdannelse og jobber typisk med overflater eller møblering, sier Fredriksen, som selv er interiørarkitekt.

Interiørstylister er ifølge henne særlig gode på detaljer og plassering av elementer.

– Kanskje har du mange ting du ikke vet helt hvor du skal plassere for at de skal komme til sin rett, eller trenger hjelp til å få orden i bokhylla. Det kan en interiørstylist bidra med, forteller hun.

Interiørhjelp kan til og med fungere som en buffer i parforholdet.

– Når to flytter sammen, har de gjerne hver sin stil. Da blir vi den nøytrale part som kan finne fram til en løsning begge blir fornøyd med, smiler Asplund.

Kommuniserer online

Et av målene med Arkivet er å gjøre interiørhjelp uavhengig av sted. All kommunikasjon kan foregå via chat og videomøter på plattformen.

– Vi har gjort flere prosjekter hvor alt har foregått i plattformen. Det kan være mer praktisk for kunden også, i en travel hverdag er det ikke alltid like lett å få tid til et møte, sier Asplund. Arkivet har showroom i Oslo, men har knyttet til seg interiørarkitekter og interiørdesignere andre steder i landet.

Kreativ leder i Arkivet, Christine T. Fredriksen, mener det er blitt mer vanlig å søke hjelp til å løse sine interiørutfordringer.

– Man kan se en utvikling fra at det tidligere ble sett på som luksus å bruke interiørarkitekt, til i dag hvor flere ser nytten av å få faglig hjelp til små og store oppussingsprosjekter, sier hun.

Eksperter på interiør

Det finnes en rekke aktører som på ulike måter kan hjelpe deg med å få et godt interiør. Her er noen av dem:

• Interiørarkitekt: De som kaller seg interiørarkitekter har gjerne enten bachelor eller master i interiørarkitektur. De kan sørge for en helhetlig planlegging av en bolig innvendig, både romløsninger, farger, møblering osv. Interiørarkitekt er ingen beskyttet tittel, men det er interiørarkitekt MNIL, som er en garanti for at personen har utdanning tilsvarende mastergrad.
• Arkitekt: Mange forbinder arkitekter med tegning av hus, men de kan også hjelpe til med for eksempel planlegging av romløsninger. Arkitekt er heller ingen beskyttet tittel, men arkitekter med godkjent mastergrad bruker gjerne den beskyttede tittelen arkitekt MNAL.
• Interiørdesigner/interiørkonsulent: En interiørdesigner/konsulent kan hjelpe til med innredning av rom, lyssetting og valg av farger og møbler. Har gjerne kortere utdannelse, for eksempel to år på fagskole.
• Interiørstylist: En interiørstylist jobber gjerne mer med detaljer, og kan finne løsninger som gjør at en bolig tar seg ut fra sin beste side.
• Boligstylist: En tittel som ofte brukes av dem som jobber med å style folks boliger til visning.
• Arkitekturpsykolog: En arkitekturpsykolog kan mye om hvordan vi påvirkes av og bruker rommene vi er i. En arkitekturpsykolog kan for eksempel hjelpe med å skape gode arbeidsplasser.