Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
05 april 2020 02:00
Del på Facebook
James Cooks båter på hans andre tur til Stillehavet, hvor han besøkte Påskeøya. Bildet er fra Tahiti. Maleri av William Hodges, 1776
James Cooks båter på hans andre tur til Stillehavet, hvor han besøkte Påskeøya. Bildet er fra Tahiti. Maleri av William Hodges, 1776

1722: Påskeøya fikk sitt navn etter at den hollandske sjøfareren Jacob Roggeveen kom dit som første europeer på påskedagen i 1722, som det året falt på 5. april. For de innfødte var øya kjent under navnene «Verdens navle» og «Øyne mot himmelen». Roggeveen ble straks slått av de kolossale steinstatuene som omkranset øya. Da den britiske oppdageren James Cook kom til øya 54 år senere, i 1774, rapporterte han at en del av statuene var veltet. Et britisk skipsmannskap som kom dit i 1825 fant ingen statuer i oppreist stilling. På de drøyt 100 årene som var gått siden Roggeveen gjorde strandhogg, hadde øyas rike kultur bukket under. Årsaken kan ha vært overbeskatning av øyas naturressurser, i kombinasjon med sykdommer brakt dit av europeerne.

1994: Den amerikanske låtskriveren, gitaristen og sangeren Kurt Cobain begikk selvmord i sitt hjem i Seattle. Cobain var frontmann i Seattle-bandet Nirvana, som ble definerende for rockens utvikling i 1990-årene. Med sin melodiøse hybrid av punk og tungrock var Nirvana selve flaggskipet for stilarten som fikk navnet grunge. Deres album «Nevermind» (1991) er solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer. Cobain skal ha fått ideen til den berømte covermontasjen (en baby som svømmer etter en dollarseddel festet til en fiskekrok) da han så en TV-dokumentar om barnefødsler under vann. I tråd med populærkulturens tradisjoner er Kurt Cobains død blitt gjenstand for en mengde konspirasjonsteorier. Cobain etterlot seg et brev der han siterte Neil Youngs sang «My My, Hey Hey», med tekstlinjen «It’s better to burn out than to fade away».

2004: Ni maskerte ranere slo til mot tellesentralen til Norsk Kontantservice (NOKAS) i Stavanger sentrum. Ranerne var bevæpnet med tunge automatvåpen. Mens ranet pågikk åpnet en av gjerningsmennene ild mot politiets kommandobil. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble drept av skuddene. Ranerne kom seg unna med mer enn 57 millioner kroner, noe som gjør NOKAS-ranet til det største i Norge noensinne. 13 personer satt på tiltalebenken da rettssaken startet i Stavanger tingrett i september 2005. Om lag 40.000 artikler ble skrevet om rettssaken i aviser og nettaviser. Inntil 22. juli 2011 skal NOKAS-saken ha vært den mest omtalte rettssaken i norsk historie.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse